NRK Meny
Normal

Slik ba Snowden om asyl i Norge

Mannen bak avsløringene av enorm masseovervåking ba om asyl i Norge fordi han fryktet politisk forfølging i USA. Jurister mener utlevering kan være ulovlig.

Montasje Snowden og asylsøknad

Varsleren Edward Snowden er på flukt fra amerikanske myndigheter

Foto: faksimile og Vincent Kessler / Reuters

Artikkelen er mer enn ett år gammel.

I tillegg til dokumenter som viser at USA har bedt Norge arrestere og utlevere Edward Snowden om han skulle komme hit, har NRK fått innsyn i selve asylsøknaden som varsleren sendte fra Sjeremetjevo-flyplassen i Moskva.

– Som resultat av mine politiske meninger og bruk av ytringsfriheten ved å avdekke overvåking har USA kunngjort at de har innledet en etterforskning av meg, skriver Snowden selv i asylsøknaden adressert til kongeriket Norge.

Snowden skriver i asylsøknaden at han ber om beskyttelse fordi:

  • Han tror ikke han kan få en rettferdig rettsprosess i USA
  • Han frykter livstid i fengsel
  • Han frykter inhuman behandling på samme måte som Chelsea Manning, Wikileaks-kilden bak lekkasjer av hemmelige amerikanske dokumenter
  • Han frykter i verste fall dødsstraff, og viser til uttalelser fra medlemmer av Kongressen

I, Edward Snowden, citizen of the United States of America, am writing to request asylum in the Kingdom of Norway because of the risk of being persecuted by the government of the United States and its agents (..)

Asylsøknad, Edward Snowden 1. juli 2013

(les hele asylsøknaden i bunnen av saken)

Mener det er et politisk lovbrudd

Brevet ble sendt per telefaks til den norske ambassaden i Moskva, og var ikke det eneste av sitt slag. Snowden ba om asyl i en lang rekke land.

– Etter mitt syn vil Snowden ved utlevering til USA bli forfulgt for et politisk lovbrudd ved bruk av en spionasjelov fra første verdenskrig. Snowden selv gjorde dette av samvittighetsgrunner, sier advokat Ben Wizner i den amerikanske borgerrettighetsorganisasjonen ACLU som hjelper Snowden.

Ben Wizner

En av Edward Snowdens advokater, Ben Wizner, jobber for at klienten skal kunne få et fritt liv igjen.

Foto: Gro Holm / NRK

En eventuell utleveringssak vil kanskje ikke kunne gjennomføres hvis Snowdens handlinger regnes som en politisk forbrytelse. Etter utleveringsloven § 5 kan Norge ikke utlevere en person for et politisk lovbrudd.

Advokat Emanuel Feinberg som bistår Bjørnson-akademiet støtter denne tolkningen.

– Ved utleveringsbegjæring skiller man mellom saker som er vanlige, og de med overveiende politisk karakter. Det vil typisk være hvis lovbruddet retter seg mot statens interesser. For vår del er det rimelig klart at lovbruddet Snowden er forfulgt for i USA var rettet mot amerikanske myndigheter, sier Feinberg i advokatfirmaet Schjødt.

Hvis Snowden hadde kommet til Norge ville dermed saken fort endt med omfattende rettsrunder.

– Det er lite rettspraksis på dette området. Derfor tror jeg at en slik sak ville gått helt til Høyesterett fordi den aktuelle paragrafen er lite prøvd i norske domstoler, sier jusprofessor Eirik Holmøyvik ved Universitetet i Bergen.

Eirik Holmøyvik

Jusprofessor Eirik Holmøyvik ved Universitetet i Bergen sier en mulig utleveringssak trolig vil gå hele veien til Høyesterett.

Foto: Universitetet i Bergen

Professoren understreker at domstolene ikke skal la seg påvirke av politisk press, og at de da må selvstendig avgjøre om det er snakk om politiske lovbrudd eller ikke.

– Norske domstoler er i dag meget bevisste sin uavhengighet. Mulla Krekar-saken er et nylig eksempel på det. En utleveringskjennelse må grunngis og juridiske snarveier eller lettvintheter vil neppe gå upåaktet hen i en slik sak, sier han.

Hvor saken lander er vanskelig å si, ifølge Holmøyvik.

– Det kommer helt an på hvordan domstolene vurderer Snowdens handlinger. Det er lite rettspraksis på dette området, så det er vanskelig å gi et sikkert svar. Forbudet mot å utlevere personer for politiske lovbrudd er absolutt. Det sentrale spørsmålet vil være om Snowdens lovbrudd primært kan sies å være rettet mot den amerikanske staten og samfunnsordningen, altså at det ikke er en alminnelig forbrytelse, sier Holmøyvik.

Justisdepartementet: USA er en rettsstat

Hva som skjer hvis Edward Snowden skulle lande på norsk jord med en asylsøknad i hånden er uklart. Statssekretær i Justisdepartement Jøran Kallmyr sier påtalemyndigheten samtidig må behandle begjæringen om utlevering:

Jøran Kallmyr intervjues om Snowden

Statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) vil la påtalemyndigheten avgjøre Snowdens skjebne

Foto: Leif Ove Bergundhaugen / NRK

– Systemet i Norge er slik at påtalemyndigheten vil vurdere om vilkårene for utlevering er til stede, samtidig som utlendingsmyndighetene må vurdere asylsøknaden.

– Men hans advokat er veldig opptatt av at Snowden har begått et politisk lovbrudd og blir politisk forfulgt, blir ikke det annerledes da?

– Det har seg slik at i en asylvurdering så vurderer man hva som er beskyttelsesgrunnlaget, men her foreligger det en utleveringsbegjæring fra et land som vi oppfatter som en rettsstat. Her vil det være riktig at påtalemyndigheten vurderer utleveringen, men det er opp til domstolene å vurdere om en slik utlevering kan skje, før de har behandlet asylsøknaden, sier Kallmyr.

Justisdepartementet skriver i dag på sine nettsider at Snowdens sak er behandlet på ordinær måte av norske myndigheter.

«HASTER MEGET! SNOWDEN SØKER ASYL I NORGE»

Så fort asylønsket fra Snowden hadde tikket inn på telefaksen ved ambassaden i Moskva gikk alarmen i det norske statsapparatet.

Oversendelse av Snowdens asylsøknad

Oversendelsesbrevet fra Norges ambassade

Foto: faksimile – e-post fra Norges ambassade i Moskva 1. juli 2013

«HASTER MEGET! SNOWDEN SØKER ASYL I NORGE»

Slik lød det i emnefeltet da beskjeden skulle sendes hjem til Utenriksdepartementet på Victoria terrasse i Oslo ettermiddagen den 1. juli 2013.

UDs operative senter satte så i gang arbeidet for fullt. Alt som kunne krype og gå av relevante byråkrater, jurister og diplomater ble varslet.

Informasjonen om at Edward Snowden hadde søkt asyl i Norge gikk til så sentrale aktører som daværende utenriksminister Espen Barth Eides nærmeste medarbeidere, Norges ambassade i USA, Justisdepartementet og Statsministerens kontor.

Ambassaden i Moskva regnet allerede i det meldingen tikket inn på faksmaskinen med omfattende presseoppmerksomhet.

Avslo søknad på saksbehandlingsregler

Kort tid senere ble det kjent at Edward Snowden hadde søkt asyl i minst 15 land.

Lista inkluderte land over hele Europa, og også en rekke land i Latin- og Sør-Amerika.

– Jeg er blitt gjort statsløs og er jaget som et dyr for min politiske bruk av ytringsfriheten, sa Snowden selv i et møte med menneskerettighetsforkjempere mens han satt fast på flyplassen i Moskva.

Snowden fikk til slutt midlertidig oppholdstillatelse i Russland, og har vært der siden.

Norge var raske med å avslå asylsøknaden basert på saksbehandlingsregler.

– For å kunne ha krav på asyl, er det en forutsetning at søkeren er ved norsk grensestasjon eller i Norge når søknaden fremmes, opplyste Hanne Jendal, avdelingsleder for asylavdelingen i UDI til NRK..

Dokumenter