Rådgiver for barnevernet: – Sosiale medier ligger hele tiden noen skritt foran oss

Hjelpeapparatet i psykiatrien og barnevernet har hengt etter bruken av sosiale medier, mener ansatte. – Ungdommer som er ekstra sårbare, kan ha større tilgang til sosiale medier enn det barn hjemme har.

Håvard Johansen, seniorrådgiver Bufetat nord

– HENGER ETTER: – Vi har helt klart hengt etter bruken av sosiale medier blant ungdom. Målet vårt er jo å lære ungdommene å klare å håndtere dette, sier Håvard Johansen, seniorrådgiver i Bufetat nord.

Foto: Stig Jaarvik / NRK

Trigger-warning-banner

NRK har avslørt et omfattende, skjult nettverk på Instagram.

Der støtter og trøster syke og deprimerte jenter hverandre, men deler også detaljerte bilder og videoer av skader de påfører seg, eller metoder ved selvmordsforsøk.

Rundt 500 norske jenter er med i nettverket.

Av dem har 15 unge jenter tatt livet sitt i løpet av få år.

Sofie, en av jentene som tidligere var en del av det lukkede nettverket, sier til NRK at hun første gang fikk vite om det da hun var innlagt på akuttpsykiatrisk. Hun ble nærmest rekruttert.

– En annen jente jeg var innlagt med, sa at jeg måtte følge henne, at jeg måtte lage en bruker. Du må jo være på «privinsta», sa hun, forteller Sofie.

NRKs gransking har avdekket at flere jenter blir introdusert for nettverket mens de er under offentlig omsorg, for eksempel akuttpsykiatrisk, eller bor på barnevernsinstitusjoner.

– Lukker seg mer inne

Håvard Johansen har jobbet i barnevernet i 19 år og gir i dag råd og opplæring til ansatte over hele landet.

Han får tilbakemelding fra ansatte i hjelpeapparatet om at ungdommene i stadig større grad lukker seg inne på rommene sine og tilbringer tid i sosiale medier.

– Det er der livet skjer. Vi merker at de er mer inne på rommene sine og snakker mindre med voksne på institusjonen, sier Johansen.

Han mener hjelpeapparatet har hengt etter bruken av sosiale medier blant ungdom, og at det derfor er vanskelig å vite hvordan de skal håndtere det.

– Vi utfordres av at vi lever i den tiden vi gjør, og at sosiale medier hele tiden ligger et par skritt foran oss. Selskapene bruker millioner på å finne ut hvordan de kan «fange» brukere. Det er veldig sterke krefter som drar i det å være på sosiale medier og være i disse nettverkene. Kanskje sterkere enn det de voksne klarer å tilby.

– Vanskelig å legge restriksjoner på bruken

Ifølge Johansen er det svært få muligheter til å legge restriksjoner på mobilbruken.

– Vi kan oppfordre ungdom til å legge fra seg telefonen, slik at de ikke har den på rommet. Men hvis de ikke ønsker det, har vi lite vi kan gjøre, sier Johansen.

– Ungdom som er ekstra sårbare, har kanskje større tilgang til sosiale medier og mobiltelefonen enn det barn hjemme har. Jeg kan si til barna mine at de ikke får lov til å ha telefonen om natta. Det kan man i mindre grad gjøre på institusjon.

Hvorfor kan dere ikke bare begrense ungdommenes mobilbruk?

– Da må vi konkret vite at ungdommen har delt bilder på sosiale medier som vi vet kan være til skade for vedkommende selv eller andre. Men det er veldig sjelden at ansatte på institusjonen har innsyn i hva ungdommene deler. Vi vet at ungdom som selvskader og har selvmordsproblematikk, legger ut disse tingene, men når vi ikke konkret kan dokumentere det, er det vanskelig for oss.

Ruth-Kari Ramleth

IKKE AKTIVE NOK: Barne- og ungdomspsykiater Ruth-Kari Ramleth mener hjelpeapparatet ikke har vært proaktiv nok når det gjelder å sette seg inn i ungdommers bruk av nettverk i sosiale medier.

Foto: NRK

Henger etter

Også barne- og ungdomspsykiater Ruth-Kari Ramleth, som er overlege ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, mener de har hengt etter syke ungdommers bruk av sosiale medier.

– En ting er å være klar over det, noe annet er hva vi skal gjøre med det. Vi vet ikke nok, og jeg tror ikke vi er proaktive nok, sier Ramleth.

Hun mener nettverket NRK har avdekket, bare er toppen av isfjellet, og at jentene kan bidra til å gjøre hverandre sykere.

– Man ser at jo mer alvorlig selvskading det er, og jo flere trusler om selvmord, jo flere «likes» får man. Det vil jo få en forsterkende effekt, sier Ramleth.

Har du behov for å snakke med noen etter å ha lest denne saken?

  • Kirkens SOS hjelpetelefon: 22 40 00 40
  • Mental helses hjelpetelefon: 116 123
  • Chattetjeneste fra Kirkens SOS: soschat.no
Norsk dokumentar.

Se Innafors dokumentarer om det skjulte nettverket.