– Derfor reddet jeg Cira

Jenny Ryssdal Rolness er så sterkt engasjert i dyrehelse at hun har valgt å adoptere sju hunder fra Romania. Dette er hunder som ellers ville hatt en uviss skjebne i rumenske oppbevaringskenneler, men som nå har fått et nytt liv i Norge.

NRK.no har den siste uka skrevet flere saker om denne hundeimporten. Mattilsynet, Veterinærinstituttet og landbruksministeren har alle engasjerte seg for å mane til forsiktighet ved denne importen, etter at det er avdekket en rekke kritikkverdige forhold.

Nå uttaler Rolness seg på vegne av andre adoptører. Flere Facebookgrupper har engasjert seg kraftig den siste uka.

– Hva som fikk deg til å ville adoptere, og hvorfor Romania?

– Det er mange dyr i Norge og i utlandet som mangler et hjem og en fremtid, og det er bedre å hjelpe disse som alt har fått liv enn å kjøpe fra oppdrettere som aler opp dyr etter etterspørselen. Det var tilfeldig at valget falt på Romania, sier Rolness.

LES OGSÅ: Her er retrieveren Cassie (7) før og etter
LES OGSÅ: – Vi føler oss uthengt

Sultes til døde med overlegg

– Jeg kom over bilder som viste forferdelige forhold i de offentlige shelterne, der det til enhver tid sitter over 40 000 hunder. Hundene sultes ofte med overlegg til døde, siden avliving er i strid med loven. Samtidig er det viktig at vi også hjelpe dyr i Norge, ikke minst lider hjemløse katter like mye hos oss som det gatehunder gjør i mange andre land, sier hun.

Rolness gikk gjennom en rekke hundehistorier da hun ville adoptere.

– Hundene valgte på en måte seg selv. Alle hundene man ser i disse shelterne er vanskelige å glemme. Mange av de jeg bad om å få adoptere døde av sult og fikk aldri en sjanse, men til slutt lykkes det å få reddet ut noen, sier hun.

LES OGSÅ: – Sjansespill å adoptere hunder
LES OGSÅ: Derfor importerer hun hunder

– En hund ble funnet på gata. Hun satt i veikanten og passet på valpene sine som var blitt ihjelkjørt, og nektet å flytte seg etter at de var blitt fjernet. Nå er hun hos oss. Alle hundene har sin spesielle historie.

– Hva slags research gjorde du i forkant? Hva gjorde at du bestemte deg?

– Jeg adopterte hunder gjennom tre organisasjoner - Ador, Rolda og Azorel. De informerte på en god måte om adopsjonsprosessen, og jeg ble medlem i facebookgrupper der informasjon deles. Det var ikke vanskelig å bestemme seg for å adoptere, det som var vanskelig var å velge mellom så mange hunder som alle trengte hjelp, sier hun.

LES OGSÅ: Fant hjerteorm og ny flåttype
LES OGSÅ: – Importen bør stoppes øyeblikkelig

Trygg på at hundene er friske

Den siste uka har NRK.no fortalt om flere funn av parasitter hos hunder som er kommet fra Romania. Likevel føler Rolness seg trygg på at hennes hunder er bedre fulgt opp enn mange norske hunder.

– Hundene som kommer fra de organisasjonene vi kjenner til er vaksinerte mot valpesyke, parvovirus og influensa, de har fått ormekurer og flåttmiddelet advantix, og det er vanlig å teste for hjerteorm og giardia. Dette er i tillegg til rabiesvaksine og behandling mot revens lille bendelorm, som regelverket krever. I tillegg steriliseres hundene. Innen en uke etter ankomst til Norge får hundene ny obligatorisk behandling mot revens lille bendelorm hos veterinær. De rumenske hundene mine har bedre helseattest enn min norske hund, sier hun.

De siste månedene har mange adoptører opplevd å bli stoppet i tollen, med pass som mangler serienummer og offisielt stempel, og der opplysninger i passene har vakt Mattilsynets mistenksomhet. Rolness' hunder gikk rett gjennom, uten problemer.

Dagene etter ankomsten var helt spesielle, forteller hun.

– De var ubeskrivelige. Man knytter sterke bånd til hundene allerede mens man venter på dem, og så endelig har man dem hjemme, kan gi dem trygghet og kjærlighet, la dem få oppleve turer og gleder som har vært ukjent for dem før, og se hvordan de blomstrer opp. Det er fantastisk, sier hun.

LES OGSÅ: Ingen oversikt over omfanget
LES OGSÅ: Advarer mot dødelig hundesmitte

– Ikke «dødssmitte» fra gatehunder

Mens NRK.no har fortalt om parasittene som har fulgt med som blindpassasjerer på flere rumenske hunder, har Rolness' hunder vært friske. Hun mener Mattilsynet har bidratt til en heksejakt på henne og de andre som adopterer fra Romania.

– Mattilsynet har plikt til å informere, men det kunne vært gjort på en annen måte. Vi kjenner oss ikke igjen i den fremstillingen som er blitt gjengitt i media. Det er ikke kjent at "dødssmitte" er kommet til landet med tidligere gatehunder, sier hun.

– Men parasittene som er funnet?

– Hunden som fikk påvist hjerteorm er behandlet og friskmeldt av veterinær. Tungeorm er ikke farlig, slik det står skrevet mange steder. For at mennesker skal bli hovedvert og parasitten skal utvikle seg videre, må de få smitten gjennom inntak av rått eller dårlig behandlet kjøtt og innvoller. Vi synes dette burde kommet ut til publikum, i stedet for å bli formidlet på en måte som skaper unødig frykt, sier hun.

– Brunflått er påvist i Norge før, og kan komme med all import og tilbakeførsel av hunder, og også i bagasjen til folk. Hjerteorm kan være farlig for hunder, men kan i likhet med tungeorm behandles, og den smitter med mygg som ikke overlever i vårt klima.

LES OGSÅ: Advarer mot dødelig hundesmitte
LES OGSÅ: Kjempeparasitt oppdaget i Norge

– En annen misvisende fremstilling er at hunder er kommet til Norge med ugyldige pass og falske papirer. Tollen har godkjent pass uten forhåndstrykte nummer, uten å informere om at dette ikke er i tråd med regelverket. Adoptørene kan naturligvis ikke kjenne til en slik detalj, sier hun.

– Adopsjonen fra Romania innstilt

Mattilsynet varslet fredag at de ikke lenger ville godkjenne pass fra Romania, med mindre de oppfylte EUs krav om serienummer og offisielt stempel. Det er pass som tidligere har fått passere i tollen i Norge, men praksisen er nå kraftig strammet inn.

– Etter at vi ble gjort oppmerksomme på dette er adopsjonen fra Romania innstilt i påvente av nye pass. Adoptørene føler nå at de blir gjort til syndebukker for at tollen ikke har bemerket passene og for at Mattilsynet ikke er fornøyd med det forenkla EU-regelverket. Adoptørene har bedt om et møte med Mattilsynet for å få avklart deres anbefalinger utover regelverket, men ikke fått svar, og har purret på dette nå, sier Rolness.

– Vi ønsker en dialog med Mattilsynet, men da må de svare på henvendelsene våre. Vi vil helst slippe å få all informasjon gjennom media, forvrengt til det ugjenkjennelige.

Etter den siste ukas oppslag om smitterisiko fra hunder fra Romania, har en rekke talspersoner og eksperter uttalt seg om farene ved å importere hunder uten å vite sykdomshistorier eller bakgrunn.

– Vi tar sykdomsrisikoen på alvor, det er i alles interesse at hundene er friske. Folk har bedt om lister fra veterinærinstituttet over sykdommer som hundene bør testes for, og mange har på Mattilsynets anbefaling sørget for oppfølgende blodprøver, sier hun.

– Blir uthengt som uansvarlige

Rolness mener romaniaadoptørene er oppgitte over måten saken er blitt håndtert på, og den manglende informasjonen fra toll og Mattilsyn som nå slår tilbake på dem.

– Vi blir uthengt som uansvarlige selv om vi har gått på rød sone i tollen, og selv om våre adopterte hunder er fulgt opp langt bedre enn det mange norske hunder er. Vi mener Mattilsynet bør fokusere mer på den uetiske og illegale importen av hunder, smuglerhunder fra valpefabrikker i Øst-Europa, fremfor å ramme lovlig import av hunder som man bare ønsker å hjelpe fra grusomme forhold i hjemlandet, sier hun.