I Norge har det de siste årene blitt populært å redde gatehunder fra Sør- og Øst-Europa. Etter at nye EU- og EØS-direktiver forenklet reglere for dyreimport vesentlig, har inntaket eksplodert.
Det finnes ingen nøyaktig oversikt over hvor mange hunder som er blitt adoptert til Norge siden direktivet ble innført i 2003.
Bare fra Romania er det bekreftede tallet minst 200 siden 2003, men ingen vet nøyaktig hvor mange dyr som kommer inn.
Norge har historisk sett hatt svært strenge bestemmelser for import av kjæledyr. Inntil 2003 måtte en hund stå i karantene dersom den hadde vært lenger hjemmefra enn Sverige. Med det nye EØS-direktivet i 2003, den såkalte kjæledyrforordningen, ble disse reglene kraftig endret.
Har du adoptert hund fra utlandet, og vil fortelle din historie? Ta kontakt med våre journalister.
Tanken var at den nye bestemmelsen skulle gjøre det enklere å reise med ditt eget kjæledyr ut og inn av Norge. Men i tillegg har organisasjoner i land som Spania, Portugal, Hellas og Romania begynt å adoptere bort løshunder til nordmenn. Dette er ifølge Verdens helseorganisasjon land med store løshundbestander og tildels store sykdomsproblemer.
Det er norske dyrevenner som tar inn dyrene, som redder dem fra tildels grusomme skjebner i offentlige oppbevaringskenneler, eller fra et farefullt liv på gata.
Men når hjertet er større enn kunnskapen, kan det by på problemer for norsk dyrehelse.
Nye sykdommer på vei
De siste årene er det særlig Romania som har stått for eksporten, et land der en rekke hundesykdommer er endemiske, eller vanlig forekommende. Det er sykdommer som rabies, babesiose, leishmaniose og bruscellose.
Rabies bør være kjent for deg, men du har kanskje ikke hørt så altfor mye om de andre sykdommene før.
Det har heller ikke norske veterinærer. Sykdommene er del av pensum, men få veterinærer har så langt trengt å forholde seg til disse sykdommene.
Hunder som kommer inn over norske grenser er forpliktet til å ha et nummerert og stemplet dyrepass, med en godkjent rabiesvaksine tatt i god tid før avreise. I tillegg må hundene få en ormekur mot revens lille bendelorm, både kort tid før avreise, og kort tid etter ankomst.
Det har vært tildels store problemer med akkurat disse hundepassene. Hunder kommer over grensene uten å ha papirene i orden.
Det er først Tollvesenet som møter hundene.
– VI ser en del avvik på hundepassene når hunder kommer inn over grensa. Det kan være utilfredsstillende utfylte papirer, der rabiesvaksiner er tatt for kort tid før avreise, eller at det mangler ormekur. I tillegg får vi en del pass som ikke er nummererte, eller godkjente fra avsenderlandet, sier Øystein Hynne, seksjonsleder ved kontrollkontoret på Gardermoen til NRK.no.
I beste fall er slike avvik en indikasjon på at organisasjonene i utlandet ikke kjenner godt nok til norsk regelverk. I verste fall spiller de russisk rulett med norsk dyreliv.
Tvangsflytting førte til enormt løshundproblem
Kjæledyrforordningen, som skal lette flytting innen EU med familiens kjæledyr, tar ikke høyde for at Norge har hatt en svært god dyrehelse. Andre land i EU har nemlig langt større sykdomsproblemer, og Romania er blant de verste.
Helt siden diktatoren Nikolae Ceaucescus fall i 1989, har løshundproblemet i Romania vokst til å anta enorme proporsjoner. I 1977 opplevde landet et stort jordskjelv, som førte til at mye av den gamle bygningsmassen ble ustabil.
I tillegg ble mange tusen arbeidere tvangsflyttet fra landsbygda, der de tidligere hadde drevet landbruk og holdt hunder som husdyr. De ble flyttet inn i trange sovjetblokker, der det ikke var plass til hundene.
Mens Ceaucescu styrte landet, ble bestanden holdt under kontroll, men etter kommunismens fall har problemet bokstavelig talt formert seg.
Det er umulig å få et nøyaktig tall på antall løshunder i landet. Noen anslag ligger på mellom to og en halv og tre million firbeinte, andre på rundt én million. Uansett går det aldri langt mellom løshunder i byene, for de liker å holde seg i nærheten av mennesker der det finnes mat.
Massedrap og dyreplageri
For dette er løshunder som ikke har tillit til mennesker og ikke har noe samspill med dem. Romania har nemlig ingen vakker historie når det kommer til hundehold.
Det har vært mange historier de siste årene om massedrap på hunder, mishandlinger og forgiftninger. Offentlige og private oppbevaringskenneler, såkalte sheltre, er fulle av utsultede, mishandlede, skadde og syke hunder.
Romania har liten kontroll med sykdommene i løshundbestanden, sykdommer vi nordmenn aldri har hørt om, fordi vi aldri tidligere har sett dem her i landet. Dette er sykdommer som tar livet av rumenske hunder.
Og rabies er fremdeles et stort problem i landet. Bare i fjor ble 8348 mennesker behandlet for rabies etter å ha blitt bitt – bare i hovedstaden Bucuresti.
De fleste NRK.no har snakket med i dyrevernorganisasjoner i Romania framhever at sterilisering er nøkkelen til å løse landets gatehundproblem. Mens myndighetene fram til 2008 hadde fritt leide til å drepe hundene for fote, har landet vedtatt en lov som forbyr denne typen avlivning.
Mye av grunnen er at eutanasi, eller avlivning, ikke hjelper for å minske bestanden. Tar man knekken på én hundeflokk, vil en ny flokk flytte inn på deres revir. De formerer seg altså for fort til at avlivningen får noen effekt. Den nye loven pålegger distriktsmyndighetene å fange inn hundene, sterilisere dem og slippe dem ut igjen. Dermed blir det ingen ny generasjon løshunder.
Korrupsjon og rene henrettelser
Det betyr ikke at regelverket etterleves. Engelskmannen Robert Smith drifter for egen regning flere tiltak i rumenske småbyer. Han opererer i forståelse med de rumenske myndighetene, men opplever liten samarbeidsvilje hos de lokale politikerne.
– Borgermesterne delegerer gjerne ansvaret for slike oppgaver til sine viseborgermestre for å unngå den negative publisiteten. Så opplever vi korrupte politikere som inngår avtaler med sine venner for å ordne opp i problemet, men pengene går ikke dit de skal. I stedet blir mange hunder regelrett henrettet, eller rett og slett dumpet i neste kommune, sier Smith.
Smith driver SOS Dogs, som i løpet av de siste årene har sterilisert om lag 40 000 hunder, og langt på vei løst løshundproblemet i Bihor kommune, vest i Romania. Byen er full av steriliserte hunder, som ikke vil gi problemet en ny generasjon, men Smith opplever daglig at myndigheter og privatpersoner stopper bilene sine og kaster ut bikkjer i hans distrikt.
– Det eneste som hjelper er et nasjonalt tiltak der hundene steriliseres og slippes ut igjen, men det er ikke mange politikere som vil gi penger til det. Mange rumenske organisasjoner driver sheltre med adopsjon til andre land, men det er ingen løsning, mener Smith.
– Å samle inn femti hunder og flytte dem til et shelter i Tyskland er ikke et svar på problemet. Det er ingen nyttig investering. De femti hundene som tas ut, blir erstattet av femti nye hunder som lager nye valper, som igjen opplever mye lidelse.
– Så sheltre og adopsjoner er ikke veien å gå?
– Jeg er interessert i å løse det overordnede problemet i Romania. Det betyr at jeg ikke er så interessert i å adoptere bort hunder, og jeg er ikke så opptatt av å samle inn og sette hunder i sheltre. Vi har gjort det, men det er relativt dyrt, og det løser ikke det overordnede problemet, sier han.
Fangede hunder kan sitte i bur i årevis
Hunder som blir fanget inn i Romania, risikerer i verste fall å bli sittende i sheltre i flere år, uten lufteturer, og ofte med varierende tilgang på mat og stell. I de offentlige sheltrene er tilstandene ofte svært ille – det finnes mange bilder og videoer av overfylte hundegårder med radmagre og skadde hunder, avføring og sykdom.
Mange veldedige organisasjoner forsøker i likhet med SOS Dogs selv å takle problemet, og å gjøre myndighetenes jobb ved hjelp av donasjoner fra inn- og utland. Det betyr innsamling av hunder fra gata, fra offentlige sheltre, og fra privatpersoner. Disse hundene blir i de beste tilfellene sterilisert, får veterinærhjelp, vaksiner og parasittkurer, før de blir sluppet ut igjen.
Mange organisasjoner lener seg tungt på adopsjonen til utlandet. Triste dyrehistorier fra Romania, koblet sammen med lykkelige historier fra de nye adoptivfamiliene, tjener som ren markedsføring av virksomheten. Stadig flere hunder kommer inn til Norge og andre europeiske land som en følge av slike historier.
I kjølvannet kommer resultatet av Romanias sviktende omsorg.
Adopsjonene fra europeiske land har gitt Norge en oppblomstring av sykdommer vi aldri tidligere har sett. Ifølge Mattilsynet både leishmaniose, leptospirose og hjerteorm, som alle er kommet med importerte hunder.
Diskuter saken i kommentarfeltet under saken.
