Topp stemning fra start til slutt

Tre minutter over halv ti lørdag kveld fikk Norges mest sultne publikum møte han de hadde ventet på i nesten halvannen time: Marcus Kabelo Møll Mosele, Slim Kamel, Kamelen. Han var ikke forsinket, han har bare veldig mange venner med mye på hjertet, og undergrunnsrappere som Doni Mula og Pappa I Sjappa fikk æren av å varme opp til dette særdeles energiske ballet. Eller, hadde dette vært et ball hadde nok hovmesteren satt snittene i halsen, for her var det virkelig full klikk fra første skarre-R.

Da hovedpersonen selv endelig kom på scenen, virket han sjarmerende overveldet av responsen han fikk av Oslo-publikummet. Rapperen er tilknyttet det bergenske labelet NMG/G-huset. Med en bemerkelsesverdig livlig lysrigg dunkende bak seg proklamerer han nokså vågalt at dersom det er sånn stemningen er i Oslo, kunne han godt tenke seg å flytte hit.

Åpningslåta «Kjeltring» demonstrerer en påfallende lydkvalitet: Faktisk er den så god at man kan få med seg omtrent hvert ord Kamelen spytter, en sjeldenhet i rap-konsertenes forunderlige rike.

Det later til at Kamelen har skutt den gode, gamle gullfuglen med sin gjennomførte party-rap på trappy retrobeats som minner om storheter som Immortal Technique og Cypress Hill. Det panegyriske publikummet kan hver eneste låt på rams. Mellom låtene viser det seg at de kan en låt til også: Her er visst all applaus byttet ut med «Seven Nation Army». En interessant observasjon fra et rent sosialantropologisk perspektiv, det. Kanskje har denne låta blitt denne generasjonens foretrukne måte å uttrykke at det er «god kok på gølvet».

Kamelen opptrådte på ulike festivaler i fjor sommer, og det er en tydelig mer rutinert og scenevant kamel som velsigner oss i kveld. Han har fått på plass publikumskontakten vi kanskje har savnet tidligere.

Han har sluppet en plate (Kingpin Slim, november 2019) som byr på mer energi, mer glede og flere dansbare refreng. Låtene fra Kingpin Slim er som skapt for lørdag kveld på Sentrum Scene. «Familien Først» er en real banger, mens «Vil Ba Vekk» som fremføres cirka midt i settet, er det nærmeste vi kommer en ballade. Det er også den eneste låten der Kamelen ikke er akkompagnert av sin faste følgesvenn: Den imponerende Ekte Unge A. På hiten «Lil Homie» får vi også besøk av King Skurk One, som mottar sin velfortjente hyllest fra gjengen på gølvet.

Norges mest velvillige publikum får også servert et techno-brekk i «Klubbkamel» og den helt nye Anders Nilsen-produserte «Creme de la Creme». Kanskje kunne dette vært flettet sammen med DJ Dandoys mix av Lars Vaular-hiten fra 2010, «Rett opp og ned». Det føles lite formålstjenlig å gå fra DJ-brekk til å fremføre ballade alene på scenen med dempet lys, for så å gli over i et nytt techno-brekk.

Likevel er stemningen så god at det til og med flyr sko gjennom lokalet, som på en viss irakisk pressekonferanse i 2008.

Når Kamelen legger fra seg Rolexen for å ta sin første av flere stagedives, er det mange som begynner å frykte at slutten nærmer seg. Men den karismatiske rapperen har andre planer: Før siste låt «Si Ingenting», oppdager han at det er over 20 minutter igjen, og lover å spille flere av låtene sine om igjen. Dermed får vi et gjensyn med King Skurk One og «Lil Homie», «Klubbkamel» og «Si Ingenting» enda en gang.

Den mer voksne Kamelen leverer varene enda sterkere i 2020, og det er herlig å se ham foran et publikum som virkelig kjenner ham, på en scene som virkelig passer ham. På festival kan nok dette drukne i tretoppene, men i den mørke kjelleren til Sentrum Scene er det Seven Nation Army-stemning fra start til slutt.