Fotball som maktkamp

Liverpool og United er annerledes, hevder de meritterte fotball­journalistene Phil McNulty og Jim White i innledningen til «Rødt mot rødt».

I Manchester og Liverpool har den ondartede forakten mellom klubbenes fans trengt inn i alle sider ved de to storby­områdenes dagligliv, skriver de.

Fotballen kan brukes som måle­stokk eller barometer for gjensidig hat i byer som Glasgow (katolske Celtic og protestantiske Rangers).

I Nordvest-England er den derimot selve drivkraften bak fiendtlighetene. Og dette til tross for at de to gamle industri­kjempene har mer til felles – historisk, politisk og kulturelt – enn mange fans og innbyggere vil være ved.

Langvarig strid

Denne beskrivelsen utgjør selve premisset for de to journalistenes interessante, men også medrivende fortelling om den langvarige rivaliseringen mellom klubbene og dens vidtrekkende aspekter.

Ikke minst vil det for leseren være interessant å se om de klarer å begrunne påstandene sine om noe helt særegent. Det finnes tross alt andre dype kløfter i fotballens verden.

Helt sikkert er det at under­tegnede ikke har kjedet seg underveis.

De to forfatterne har bakgrunn i hver sin av de to byene – og klubbenes fanskarer. Phil McNulty er scouser, altså fra Liverpool. Jim White er mancunian, fra Manchester. Begge har lange karrierer bak seg som fotball­journalister i britisk presse.

Sammen klarer de med betydelig vidd å forme en fortelling der intensiteten i konfliktene kommer tydelig fram, samtidig som de beholder en nødvendig nesten-distanse.

Ti kamper

Bokas grep er like enkelt som det er vellykket: Gjennom ti mer og mindre minne­verdige kamper mellom de to klubbene trekkes forbindelsene, og anekdoter og fakta presenteres.

Den første kampen, det første kapitlet i boka, er FA-cup-finalen i 1977. Den siste er Premier League-oppgjøret på Anfield i januar 2020, med Ole Gunnar Solskjær som ikke-vellykket ManU-sjef.

Mellom de to oppgjørene minnes leseren om svære spiller­personligheter og managere, konflikter og vennskap.

Alex Ferguson som forbannet seg på at Liverpool skulle ned fra pide­stallen, er ett eksempel.

Mer enn fotball

Gjennom intervjuer og forfatternes egne erfaringer får vi opp- og nedturer i sportslig, politisk og økonomisk historie, nasjonalt og lokalt – den bratte industrielle nedturen under Margaret Thatcher.

Vi møter den ville fotball­volden, hooliganismen på sitt aller verste, og de tunge effektene av fotballtragediene på belgiske Heysel-stadion i 1985 og Hillsborough fire år senere:

Et gjennom­gående og påfallende trekk: Når den ene klubben og byen har vært på offensiven, har det gått dårligere med den andre.

Penga ruler

Opprettelsen av Premier League i 1992 faller innenfor bokas tidsspenn og illustrerer den nesten usannsynlige økningen i pengenes plass og betydning i engelsk (og internasjonal) fotball.

Det etter hvert intense drevet mot fotballklubber som veldrevne og profitable aksjeselskap er interessant og tydelig.

Igjen er de to klubbene fra nordvest fremst i utviklingen. Om ikke samtidig.

Forfatterne kunne gått enda grundigere inn i penge­problematikken og styrtrike eieres betydning. Hva den har gjort med billett­priser og alminnelige arbeiderklasse­fans' muligheter til å se kamper, med astronomiske priser på stjerne­spilleres hoder.

Gjentagelser

Det er sant å si ikke mye å innvende mot denne boka – heller ikke for en leser som ikke har ofret altfor mange hjerte­slag på de to klubbene i bokas fokus.

Forutsetningen er selvsagt et minimum av interesse for fotball som fenomen og makt­faktor.

Noen gjentagelser er kanskje ikke til å unngå med to forfattere som kanskje fordeler skrivingen seg imellom om ti helt ulike begivenheter.

Ett eksempel er avstanden mellom de to byene. Jeg kommer neppe til å glemme at det dreier seg om skarve 50 km, og at det er lurt å ta M62.

Har vi skjønt det nå?

Om forfatterne så har argumentert godt nok for at rivaliseringen mellom disse to klubbene i det nord­vestre England er noe eget og unikt?

De har langt på vei overbevist under­tegnede, mest på grunn av en underholdende, nysgjerrig og kunnskapsrik beretning.

For en norsk leser, med aldri så lite fotball­hukommelse, en liten nostalgisk snev skader ikke til slutt. Representert ved lag­oppstillingene i FA-cupkampen på Old Trafford i januar 1999.

På den ene siden av banen Henning Berg og, mot slutten, Ole Gunnar Solskjær. På motsatt halvdel, Vegard Heggem og Stig Inge Bjørnebye.

Omkring dem, navn som Beckham, Keane, Cole og Redknapp, Ince og Carragher. Alt styrt av herrene Ferguson og Houllier.

Jeg skal ikke mene noe om hva slags tider det var, men det står enhver fritt å tenke sitt. ManU vant 2-1.