Hopp til innhold
Anmeldelse

Alltid godt på Galtvort

«Hogwarts Legacy» er en vellykket utvidelse av Harry Potter-universet, som også strekker seg langt for å markere avstand fra kvinnen bak.

Fra spillet «Hogwarts Legacy»
Foto: Warner Bros. Games
Terningkast 4 Spill

«Hogwarts Legacy»

Action/rollespill

Warner Bros. Interactive Entertainment

Playstation 5, Xbox Series X|S, PC

«Hogwarts Legacy» er en splitter ny historie som foregår over 100 år før Harry, Hermine og Ronny ankommer Galtvort skole for hekseri og trolldom.

Muligheten til å selv bli en elev på Galtvort lokker, med alle de intrigene, magiske hendelsene og spennende vendingene som gjorde de originale bøkene så populære.

Det er også en diger rollespill­verden hvor både Galtvort og områdene rundt ligger for dine føtter.

Det er en skikkelig vakker verden, til og med, en verden som belønner utforsking og eksperimentering i rikt monn.

Familievennlig

Spillopplevelsen fremstår som en familie­vennlig variant av spill som «Elden Ring», «The Witcher 3», «God of War: Ragnarök», «Assassin’s Creed: Valhalla» og «Horizon: Forbidden West».

Du har ferdighets­poeng du kan bruke til å utvikle rolle­figuren din, en diger garderobe av klær og utstyr som gradvis gjør figuren din kraftigere, utforsking av grotter, store boss­kamper, skatte­jakt, oppgave­løsing og alt annet man forbinder med sjangeren.

Fra spillet «Hogwarts Legacy»

INNHOLDSRIKT: Jeg setter stor pris på både opplevelsene jeg har, og den jevnlige, konstante introduksjonen av noe nytt å gjøre.

Foto: Warner Bros. Games

Det er ganske forvirrende i starten, med en haug av mekanikker og funksjoner å sette seg inn i.

Du blir gradvis introdusert for alt fra muligheten til å fly på sopelime til å dyrke planter du trenger i trylle­drikkene du kan lage, en jevn strøm av nye trylle­formler, muligheten til å temme ville dyr og mye mer.

Fra spillet «Hogwarts Legacy»

KAST DEG UT I EVENTYRET: Alle spørsmålene jeg hadde, ble besvart av å ikke gruble for mye, og i stedet bare spille mer.

Foto: Warner Bros. Games

Gjenkjennelig

Her låner spillet mye fra bøkene. Kombinasjonen av å gå i femte trinn på Galtvort og det store, bakenforliggende mysteriet du skal løse er et ekko av opplevelsene Harry Potter vil snuble inn i drøye hundre år senere.

Spillet halter litt i alt det dagligdagse du skal gjøre, og interaksjonen med de andre elevene er papir­tynn, og det er kanskje ikke til å unngå at noe av det du gjør blir repeterende når spillet er såpass langt som det er.

Fra spillet «Hogwarts Legacy»

SMÅKJEDELIG: Spillet tar flere titalls timer å fullføre, og det blir dessverre mye dødtid i klasserommet.

Foto: Warner Bros. Games

Det blir langt bedre når bak­teppet – en engasjerende historie om eld­gammel magi, en ond sammen­svergelse og din rolle i alt dette – blir plassert i sentrum.

Da glimter «Hogwarts Legacy» til med noen stor­slagne, vel­regisserte og magiske hendelser som er en ren fryd å oppleve.

Her står ikke spillet tilbake for noe som har kommet før i denne serien.

Griffing eller Smygard?

Det er flott at man selv velger hvilket av de fire skole­husene man vil bli en del av.

Husene har noen eksklusive side­oppdrag og opplevelser, noe som kan gjøre det aktuelt å spille gjennom historien flere ganger hvis man ønsker det.

Det er dessuten interessant at man får mulighet til å bruke utilgivelige forbannelser mot slutten av spillet, og at du ofte får dialog­valg som ikke er spesielt sympatiske.

Du kan altså velge å rolle­spille som en slags Voldemort Jr. hvis du ønsker det.

Fra spillet «Hogwarts Legacy»

MØRKET LOKKER? I «Hogwarts Legacy» er det åpning for å velge de mørke veiene også.

Foto: Warner Bros. Games

Og her må jeg ta et nødvendig side­skjær:

Harry Potter-forfatteren J.K. Rowling har de siste årene vært en aktiv trans­kritiker, noe som har ført til et anstrengt forhold til universet hun har skapt hos mange, inkludert meg selv.

Men det gjelder også utvikleren av spillet.

Det er selvsagt ikke tilfeldig at «Hogwarts Legacy» er et av tidenes mest trans­inkluderende spill.

Virtuell pride-fest

Du kan velge og vrake i både feminine og maskuline uttrykk når du lager din egen rollefigur, gjerne en blanding av begge deler. En viktig birolle i spillet er trans­kvinne, og din rollefigur omtales med det kjønns­nøytrale pronomenet «they/them».

På toppen av dette er spill­universet befolket av rollefigurer fra alle verdens­hjørner. Du har også rolle­figurer som er mer uttalt homofile enn Humlesnurr, for å si det sånn.

«Hogwarts Legacy» fremstår virkelig som en feiring av menneskehetens mange fasetter.

En virtuell pride-fest hvor absolutt alle står på gjeste­listen.

Det er kanskje et kalkulert grep av utvikleren, men jeg mener det gjør det lettere å være Harry Potter-fan selv om man er sterkt uenig med forfatteren bak.

Sterk konkurranse

Det må allikevel nevnes at selv om «Hogwarts Legacy» har mange åpenbare kvaliteter, særlig for Potter-fans, er det et godt stykke opp til de beste spillene i denne sjangeren.

Og så har jeg jo vært i mer spennende virtuelle verdener før, noe som blir ekstra tydelig når begeistringen for hvor vakkert alt er dempes noe i spillets andre halvdel.

Alene om Galtvort

Terning­kastet sier seg selv, rett og slett. Det reflekterer hvor «Hogwarts Legacy» står sammenlignet med andre spill i sjangeren.

Men det er tross alt et viktig poeng at de andre spillene ikke foregår på Galtvort.

Mange Harry Potter-fans vil nok oppleve «Hogwarts Legacy» som en oppfyllelse av en mange­årig drøm.

Sånn sett er det hyggelig å kunne konstatere at «Hogwarts Legacy» er det soleklart beste Harry Potter-spillet noensinne.

Selv om konkurransen der ikke akkurat er knall­hard.

PS: Spillet er testet på PS5. Det lanseres også på PS4 og Xbox One den 4. april, og på Switch 25. juli.

Heisann!

Jeg er frilanser og skriver om spill for NRK. Til daglig jobber jeg i Level Up Norge. Om du vil lese mer om spill med skrekkelementer, kan jeg anbefale mine anmeldelser av spillene «The Last of Us Part I», «A Plague Tale: Requiem» og «The Quarry».