Hopp til innhold
Anmeldelse

Postkort fra en uskyldig tid

Nordahl Griegs og Nils Lies sjarmerende bok­bagatell får ikke minst sin kraft av alt som skjedde etterpå.

Bok

«Bergenstoget plyndret inat!»

Jonathan Jerv

Krim

24. mars 1923

Gyldendal

«Bergens­toget plyndret inat!» er boken som for ganske nøyaktig hundre år siden startet den norske tradisjonen med påske­krim.

Det åpner aldeles betagende med at to studenter går på kino i den norske hoved­staden i februar.

Åge Heiberg og Johan Bratt går og ser en westernfilm med den høyst virkelige Thomas Edwin «Tom» Mix i hovedrollen.

Til «eggende foxtrot» ser de to Oslo-guttene hvordan cowboyen på lerretet plyndrer et tog i villeste vesten.

Sklir elegant av sted

Dermed er tanken sådd i deres sinn. Hvorfor ikke gjøre noe lignende her hjemme? Vi har da tog Bergens­banen ble åpnet i 1909, og brukbar prærie på Hardanger­vidda?

I de første kapitlene sklir fortellingen elegant av sted som nysmurte ski i oppkjørte løyper i passe mange minus­grader.

Vi er innom et poker­lag, der fire bergensere som går under navnene «Prikken», «Tiurjegeren», «Bokseren» og «Biologen» blir koblet på.

Det tilkommer så et aktverdig motiv. Bokserens bror har satt seg i gjeld på grunn av hodeløs aksje­spekulasjon, og trenger akutt penger.

Heiberg har dessuten gjort det slutt med fortellingens eneste kvinne­skikkelse. Det fremstår som maktpåliggende å komme seg raskt ut av byen.

Forfatterne Nils Lie og Nordahl Grieg

LURTE NORGE TRILL RUNDT: Forfatterkollegene og bestekompisene Nils Lie (til venstre) og Nordahl Grieg, alias «Jonathan Jerv», spilte hele Norge et puss da «Bergenstoget plyndret inat!» ble sluppet i 1923.

Foto: HENTET FRA «ET VARIG VENNSKAP: 46 BREV FRA NORDAHL GRIEG TIL NILS LIE» (GYLDENDAL, 1981) / Ukjent/Ernst Schwitters

Omvei over vidden

De tar toget fra Vestbanen. Det er bredd­fullt av syngende påske­turister i en eksaltert tilstand som gir en følelse av at stemningen på toget var bedre før – noen har til og med seg plate­spiller.

Men før plyndringen skjer, skal vi ut på skitur.

For ikke å bli gjenkjent hopper ranerne nemlig av toget på Voss, tar bussen til Eide i Hardanger, og videre med damp­båten Hardanger Sunnhordlandske «Ullensvang» på Sørfjorden til Lofthus.

Derfra på ski via diverse setre, blant annet Vatnaliseter og Tverrgavlen, før de hopper på nattoget på Haugastøl.

Denne delen av boken er turist­forenings­nostalgi av ypperste merke.

Jeg holder de to forfatterne, som brukte pseudonymet Jonathan Jerv, mistenkt for å være inspirert av Fritjof Nansens spontane skitur over Hardanger­vidda i 1884 da han gikk fra Bergen til Oslo for å delta i Husebyrennet.

På Haugastøl raner gjengen kupé etter kupé. Det blir slåss­kamp med et par søvnige sjømenn.

Et skudd blir avfyrt, og en konduktør blir truffet. Kvinnen som ble dumpet i andre kapittel, er tilfeldigvis på toget.

Samvittighets­kvaler kommer over våre seks helter, men det finnes en utvei til slutt.

Hint av vitalisme

Så mye mer er det ikke å si om handlingen. Det merkes at norges­historiens første påske­krim ble skrevet i løpet av et par måneder.

Allikevel er det her mye å glede seg over.

Den vitalisme som preget mange kunstnere på denne tiden, og som skulle slå ut i full blomst i Nordahl Griegs bestselgende dikt­samling «Norge i våre hjerter» i 1928, er synlig også her.

Hva var vel den grimme dekadense i stor­byen mot å tilbakelegge mil etter mil i ulendt terreng i varmende påske­sol på hvite vidder?

Dette var tiden da man kunne skrive setninger som «de var lykkelige fordi de var unge, og fordi det i morgen var atter en dag» uten ironi.

Men mest av alt får Bergenstoget sin kraft av alt vi vet om det som skulle skje på samme tid og etterpå.

Nordahl Grieg var forfatter. Han var også utdannet offiser og deltok som krigskorrespondent i flytokter over Atlanterhavet og Nordsjøen. Han ble drept da flyet han satt i ble skutt ned over Berlin 2. desember 1943

KRIGSOFFER: Nordahl Grieg ble drept da flyet han satt i ble skutt ned over Berlin 2. desember 1943.

Foto: Nasjonalbiblioteket

En uskyldig tid

Det er noe uskyldig over et land der man kan ta seg tid til å reise på påske­tur, og til og med rane sine med­passasjerer på veien.

Andre norske unge menn skulle rundt 20 år senere komme dalende ned fra himmelen, tungt bevæpnet. Da ikke for å rane sine landsmenn, men for å stikke kjepper i hjulene til den tyske okkupasjons­makten.

Den 2. desember i 1943 dalte Nordahl Grieg ned fra himmelen i et alliert bombefly over Berlin.

Men før alt dette, idet påske­solen begynte å ta tak i hytte­veggene i april 1923, var det fortsatt rom for å sitte på Grand og fyre opp sin Golden West, for så å skrive – dødelig presise – setninger om, ja, været:

Nede ved «Uret» stod en frossen klynge Bergens-studenter med frakkekragen forfrossent brettet opp og munnen full av stygge eder om været i Oslo. De lengtet tilbake til det lunkne, sommerlige regnet som gjør Bergen til et liflig tropelandskap selv i januar, den aller ondeste av alle måneder

Jonathan Jerv i «Bergenstoget plyndret i natt!»

«Bergenstoget plyndret inat!» er kanskje en bagatell.

Men uten denne i bok­hyllen, helst i en antikvarisk utgave, kan du ikke si at du har et komplett hytte­bibliotek.

Hei!

Jeg leser og anmelder litteratur i NRK. Les gjerne også anmeldelsen min av «Kairos» av Jenny Erpenbeck, «Detaljer» av Ia Genberg, eller Franz Kafkas «Prosessen» oversatt av Jon Fosse.

Les også: Nye bøker som kan gi den perfekte krimpåsken

Bokomslag av 13 nye krimbøker i 2023.
Bokomslag av 13 nye krimbøker i 2023.

Les også: Lysbakken vil ha Nordahl Griegs levninger hjem

Det norske flyvåpen i Storbritannia. Nr. to f.h. er Nordahl Grieg,
Det norske flyvåpen i Storbritannia. Nr. to f.h. er Nordahl Grieg,