Det sjenerte barnet

Jeg vet ikke hvorfor jeg liker denne boken så godt.

Kanskje er det fordi jeg selv var et sjenert barn, som ofte syntes skoledagen var en pine og ikke alltid fikk til å kommunisere med de andre?

Jeg tror flere kan kjenne seg igjen i denne fortellingen.

Allsidig forfatter

Kjersti Annesdatter Skomsvold er en utpreget sensitiv forfatter, i ordets beste forstand.

Hun kan huske hvordan hun selv har følt det – og forestille seg hvordan andre har det.

I den herlige God natt-boken «Dyrene sover», illustrert av Mari Kanstad Johnsen, møtte vi lille Bo som ikke ville sove. Boken ble kåret til årets vakreste bok av Grafill i 2022.

Også i voksenbøkene, som «Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg» og «Monstermenneske», formulerer Skomsvold en lojal følsomhet overfor personene sine.

Ofte er matematikken med på laget – som livsanskuelse og som trøst.

Det introverte barnet

Det er ikke lett å være introvert i en tid da det meste dreier seg om å se og bli sett.

Med sosiale medier kom selfien.

Realityserier og talentkonkurranser på TV trigger vise-seg-frem-genet. Og på skolen er det ikke bedre. Der må man til og med holde foredrag, foran hele klassen!

Lisa – som går til skogen – og Vera er tvillinger. Der Vera er utadvendt og kjapp i replikken, holder Lisa seg helst for seg selv:

Da de gikk i barnehagen, falt ordene lett.

Men etter at de begynte på skolen, synes Lisa det er vanskeligere og vanskeligere å snakke. Ordene vil ikke komme. Og stemmen er pipete. Nå går hun under navnet stumtjeneren i klassen, og det er ikke vennlig ment.

Jakten på en venn

Ikke få barnebøker handler om annerledes-barnet som jakter på en venn. Hos Skomsvold er det ingen jakt, for Lisa har det egentlig ikke så verst når hun får gjøre det hun selv liker best:

Klappe kaninen sin og tenke på tall.

Det er de der ute som maser om at hun må være med, at hun må være som alle de andre.

Foreldrene bekymrer seg. Men Skomsvold beskriver dem som både kloke og inkluderende.

Det er en god ting, for i barnelitteraturen fins det nok av eksempler på foreldre som verken forstår eller vil forstå det beste for barnet sitt. Det kan riktig nok ligge mye god dramatikk i et slikt plot – der barn og foreldre finner ut av det med hverandre til slutt.

Så Lisa er heldig som har foreldrene på sin side hele veien.

Da er det verre med Vera. Hun himler med øynene og roper Herregud! når Lisa stadig må ta til tårene.

Det er kanskje ikke så lett for Vera heller, å ha en søster som er så tilbakeholden og var. Det skjønner Lisa, som karakteristisk nok tar på seg skyld og skam for at hun skaper så mye bryderi for familien.

Forfatter Kjersti Annesdatter Skomsvold bekjenner om livet etter å ha skrevet en roman. Hva skjer etterpå? Bli bedre kjent med henne i Sommer i P2:

En fortelling som vokser

Som litterær figur kan Lisa minne om Alice Andersen , hovedpersonen i bøkene til Torun Lian og Øyvind Torseter. Også hun er et stillfarent barn som har det fint om hun bare får bestemme selv. Lian skriver frem noe av den samme erkjennelsen:

Ikke alle trenger å være midtpunkt alltid.

Ikke alle liker støy og sosialt samvær. Også barn kan foretrekke stillhet og – som Lisa – den vakre renheten i mønstre og matematikk.

Uten store fakter skaper Skomsvold en fin fortelling med flere lag. Vennskap, kanskje forelskelse, er en opplagt tematikk.

Men bakenfor det ligger større tanker:

Tallene gir Lisa trygghet og viser henne at også hun er en del av verdens fascinerende mønster.