Finstemt samarbeid

• TITTEL: Alice svømmer ikke
• FORFATTER: Torun Lian
• FORLAG: Aschehoug

Når Torun Lian skriver om engstelige Alice Andersen for tredje gang, er det med mindre humor og mer ettertenksomhet enn tidligere. Komiske og ikke minst problematiske situasjoner oppstod i den forrige boken, Reserveprinsesse Andersen , da Alice mot sin vilje måtte spille prinsesse på skoleavslutningen. Dramaturgien og situasjonskomikken er ikke så prekær denne gangen. Bortsett fra det åpenbare, da: Det er sommerferie, pappa slår fast at Alice skal lære seg å svømme, hvorpå Alice protesterer, selvfølgelig.

Så blir hun en svømmer likevel, når hun bare får gjøre det på sin egen måte.

I sin egen verden

Jeg føler nesten jeg kjenner Alice litt, denne jentungen som engster seg for så mye i verden. Torun Lian har gitt oss tilgang til tankene hennes:

Alice føler seg som i en glassklokke, «der kan hun drømme, dikte, snakke med seg selv i fred. Hun synes ofte at hun selv er den som er den beste for henne å være sammen med. I hvert fall når ikke Iver går ved siden av henne.» (s. 30)

En ting er at Alice er redd for så mye, noe annet er at hun ikke interesserer seg for den dagligdagse krangelen og maktkampen mellom søsknene. Alice trenger tid, hun trenger stillhet, og hun finner stor glede i bøker. Bøker blir nærmest en redning denne sommerferien. For på biblioteket finner Alice bøker om havet, og se om det ikke blir fristende, når alt kommer til alt, å oppdage den magiske verdenen som befinner seg under havoverflaten?

Syltynn strek og varme omgivelser

Torun Lian tegner Alice med ord, Øyvind Torseter gjør det med bilder. Han har skapt en spe og gebrekkelig jentunge, en Alice som likevel har bein i nesa når det kommer til stykket. Hun kan synes gjennomsiktig, men varme farger viser en verden full av undere, en verden der det er en soleklar plass til Alice, selv om hun iblant tenker at «Jeg er min egen uløselige knute (...) Det beste hadde vært om JEG ikke finnes. Da hadde jeg vært kvitt et stort problem. Men når jeg ikke husker meg selv lenger, tenker hun etter, så vet jeg jo ikke om at jeg er kvitt det.» (s. 47)

Lian er ikke redd for å avsløre temmelig komplekse tanker om livet og døden. Det er ikke alle forunt å finne sin naturlige plass i en stadig mer uoversiktlig og kaotisk verden.

Samarbeidet mellom Lian og Torseter er nydelig. De helsides oppslagene gir rom nettopp for leserens egen refleksjon om både ensomhet, redsel, selvhevdelse og mestring.

Når Alice kror seg i sofakroken med en vidunderlig bok om havet, svever sjøstjerner i luften og sjøanemoner spirer opp fra sofaen. Torseter gjør forestillingsevnen og fantasien til virkelighet, for akkurat slik oppleves det å så til de grader leve seg inn i noe.

Saktmodig

En pussighet: Alices beste og eneste venn, Iver, er reist til Grekenland i sommerferien. Hvem sier Grekenland i 2017? Bruker Lian navnet fordi det høres mer gammeldags, ja, nærmest tidløst ut?

Om Alices temperament kan være aldri så tidløst, så er hun en moderne jente i en moderne verden. Også de saktmodige finnes. Det er det fint å bli minnet om.

Og for lesere som heier på Alice: Den som ler sist, ler best.

• Flere anmeldelser av barneøker

• NRK Bok vier all sin oppmerksomhet til barnelitteraturen denne uken (24.–30. april). Her finner du en samling av de beste, ferske barnebøkene som er kommet ut den siste tiden, anmeldt av våre litteraturkritikere.