Sju ting å vite om snøkrabben

En rekke nasjoner truer med å trekke Norge for internasjonale domstoler, for å få tilgang til snøkrabben. I de nærmeste dagene får vi trolig vite om Norge må stille i retten på nytt.

I mellomtiden, dette er krabben som startet konflikten:

1. Innvandrerkrabbe

Ingen vet hvordan snøkrabben kom fra Canada til Barentshavet på 90-tallet. Den fantes ikke i norske hav tidligere.

Innvandreren ble svartelistet fordi Artsdatabanken har vurdert at den utgjør svært høy risiko i norsk natur, men snøkrabben har kommet for å bli og sprer seg i eksplosjonsfart. 70 prosent av snøkrabbene i Barentshavet er ungkrabber som ikke blir fangstbare før om noen år.

2. Delikatesse i Asia

Snøkrabbe er en svært populær delikatesse i Japan, Sør-Korea og USA. Fangstene i Canada og Alaska kan årlig utgjøre 100.000 tonn til en førstehåndsverdi på mellom to og tre milliarder kroner.

Med andre ord: Norge kan tjene fett på denne fremmedarten.

3. Snøkrabben kan bli den nye torsken

Om snøkrabbene sprer seg slik forskerne tror, vil den årlige fangstverdien bli mellom én og seks milliarder kroner. Til sammenligning fiskes det torsk for seks–syv milliarder kroner i året.

Dessverre vil også EU forsyne seg av denne gullgruven. Vi kommer straks tilbake til hvorfor det er problem.

4. Norsk-russisk ressurs

Snøkrabbene sprer seg mot Svalbard, men bor hovedsakelig i Smutthullet, et arktisk havområde på 67.000 kvadratkilometer. Dette er internasjonalt farvann, eller «åpent hav». Bunnen er dog fordelt mellom Norge og Russland – som i bunn og grunn samarbeider ganske godt i nord.

5. Stengt for utlendinger

I et forsøk på å regulere den nye næringen, har Norge og Russland stengt sine områder for snøkrabbefiske, med mindre man søker om dispensasjon. Så langt har kun norske fartøy fått tillatelse til å fiske snøkrabbe på norsk side.

6. Isfront mellom Norge og EU

I 2016 fisket den latviske båten Senator snøkrabbe for 2,5 millioner kroner ved Svalbard. Senator hadde fått lov til å fiske snøkrabbe av EU, som mener å ha full rett til å utsende slike tillatelser.

Dette provoserte norske myndigheter. Fiskeriminister Per Sandberg gjorde det klart at europeiske fiskere ikke får én eneste krabbe gratis. Han ga Kystvakta ordre om å pågripe alle utenlandske snøkrabbefartøy utenfor Svalbard.

7. Kan endre norsk suverenitet

Siden Norge og EU ikke klarer å bli enige, ser snøkrabben ut til å bli mat for FNs høyeste organ for fredelige løsninger i internasjonale konflikter: Haagdomstolen.

Årsaken til uenigheten er Svalbardtraktaten fra 1920 som Norge og EU tolker forskjellig. Norge har full råderett over den arktiske øygruppen, men traktaten gir alle land som har signert den lik rett til å bosette seg på Svalbard, drive næringsvirksomhet, jakt og fiske.

Dersom snøkrabben blir tatt opp av Haagdomstolen, kan saken sette et eksempel for andre ressurser som finnes på arktisk havbunn, som gass. Og olje.

• LES: – Vil ikke la seg presse ut av Barentshavet