«Babyboom» i Barentshavet: Snøkrabben kan bli gullgruve

70 prosent av snøkrabbene i Barentshavet er ungkrabber som ikke blir fangstbare før om noen år. Det styrker troen på snøkrabbe som Norges nye gullgruve.

Snøkrabbe filmet med videorigg

Snøkrabbe filmet på bunnen av det nordøstlige Barentshavet. Mengden av snøkrabbe gjør at forskere vurderer å utforske området raskere enn opprinnelig planlagt.

Foto: Mareano/Havforskningsinstituttet

Et nytt havområde er kartlagt gjennom Mareano-prosjektet, og forskerne kan melde om interessante funn:

– Det er første gang vi har sett så store mengder snøkrabbe. De fleste var små, bare seks–syv centimeter over ryggen.

– Det har vi ikke sett tidligere, men så er det første gang vi kartlegger havbunnen så langt nord og så nær den russiske sokkelen, sier forsker ved Havforskningsinstituttet, Børge Holte, som ledet kartleggingstoktet.

I det nordøstlige området av Barentshavet, som forskerne nå har kartlagt, kan det enkelte steder være snakk om mellom 7000 og 8000 snøkrabber per kvadratkilometer.

Kartleggingen skjer med en videorigg som slepes med 0,7 knops hastighet i 700–800 meter.

Nesten bare ungdom på bunnen

Mareano-prosjektet er et ledd i kartleggingen av ressursene i de enorme havområdene Norge råder over.

Det er usikkert hva som er årsaken til at anslagsvis 70 prosent av snøkrabben i det nordøstlige Barentshavet er ungkrabbe. Noe av grunnen kan ligge i at teinene fanger bare hanner, fordi de er mye større enn hunnene. Hunnene kan for øvrig gyte to ganger på en befruktning.

– Alderen på snøkrabben i Barentshavet antyder at der ligger det en ressurs for fremtidig fiskeriaktivitet, og at den kan utnyttes bedre enn i dag, sier Holte.

Snøkrabbe på fiskemottak

Snøkrabbe er en etterspurt delikatesse på verdensbasis. Fangstene i Canada og Alaska kan årlig utgjøre 100.000 tonn til en førstehåndsverdi på mellom 2 og 3 milliarder kroner.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Næringen vokser i eksplosjonsfart

Snøkrabber fantes ikke i Barentshavet før midten av nittitallet. Ingen vet om arten kom krabbende fra østkysten av Canada på egen hånd eller kom som blindpassasjer med en båt. Det som er sikkert, er at snøkrabbene utbrer seg i eksplosjonsfart og at stadig flere fanger dem.

I fjor eksporterte Norge frosne snøkrabber for 331 millioner kroner, en økning på 80 prosent fra året før.

– Vi registrerte store teinesett og fiskeriaktivitet, som gjorde at vi ikke kom til på enkelte plasser hvor vi gjerne skulle ha sjekket forekomstene på havbunnen, forteller Holte.

Snøkrabbe leveres

I motsetning til kongekrabben, som trives i fjorder, må snøkrabben fanges cirka 550 kilometer fra land i røff sjø og is. I dag har rundt 50 fiskefartøy lov til å fiske etter snøkrabbe i norsk sone.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

Store forhåpninger for framtida

– Det gir store forhåpninger om framtida, sier Bjørn Ronald Olsen om snøkrabberesultatene fra forskningstoktet.

Olsens bedrift i Nordkapp kommune i Finnmark, Cape Fish, har gjort suksess med å sende levende kongekrabbe direkte ut til markedet.

Foreløpig er det langt mellom leveransene av snøkrabbe på mottaket i Nordkapp. Det skyldes blant annet at Russland har stengt det såkalte Smutthullet for krabbefiske for europeiske fiskefartøy.

Bjørn Ronald Olsen

Enn så lenge må Bjørn Ronald Olsen i Honningsvåg vise fram kongekrabben på lageret til Cape Fish, men i fremtiden håper han på suksess med snøkrabbe.

Foto: Kristian Sønvisen Bye / NRK

Forskere tror imidlertid at snøkrabben sakte, men sikkert krabber vestover og lenger inn i norsk territorium.

Snøkrabben har en fangstbar mengde på opptil 100.000 tonn, mot kongekrabbens 2.000 tonn, og Olsen er en av mange som ser et potensialet i snøkrabbefisket.

– Fisket etter snøkrabbe er lukrativt, og mange aktører vil hive seg på. Vi må ha en bevisst strategi på hvordan krabben skal beskattes, hva man skal produsere og hvor, slik at denne ressursen kommer nordområdene til gode, sier Olsen.