Hopp til innhold

Stor økning i ulykker til sjøs: Riksrevisjonen refser Sjøfartsdirektoratet

For lite hvile, utilstrekkelig bemanning og arbeidspress hos sjøfolk påvirker sikkerheten negativt. Men dette avdekkes for dårlig av Sjøfartsdirektoratet, viser ny undersøkelse. Også departementet får kritikk.

Snøkrabbe

Myndighetene har ansvar for å sikre at næringsaktørene etterlever krav til sjøsikkerhet og arbeids- og levevilkår.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

Målt i antall ansatte, er fiskere den yrkesgruppa som er mest utsatt for arbeidsulykker og dødsulykker.

I perioden 2011–2021 omkom 107 personer og 2.714 ble skadd til sjøs.

62 av de omkomne var sjøfolk på fiskefartøy, 35 på lasteskip og 10 på passasjerskip.

Den siste som omkom på en norsk båt var latviske Roman Solovjovs. Han ble dratt over bord da han satte ut teiner i snøkrabbefisket i Barentshavet.

Gjøres det nok for å forhindre ulykker og dødsfall til havs?

Tilsyn kan fange opp årsaken bak

Riksrevisjonen, som er Stortingets kontrollorgan, mener det ikke har vært tilstrekkelig.

En ny undersøkelse viser at Sjøfartsdirektoratets tilsyn ikke er gode nok på å avdekke dårlige arbeids- og levevilkår på havet.

Menneskelige faktorer blir rapportert som direkte årsak til 55 prosent av ulykkene med næringsfartøy.

– Det er viktig at direktoratets tilsyn fanger opp forhold som kan ligge bak ulykkestallene, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pederse

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen presenterte resultatet av undersøkelsen.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Det er Sjøfartsdirektoratet som har ansvar for å sikre at næringsaktørene etterlever kravene til sjøsikkerhet, og sikrer gode arbeids- og levevilkår om bord til havs.

For det kan bidra til å unngå ulykker og andre hendelser.

Ifølge Riksrevisjonen er direktoratets tilsyn preget av kontroll med dokumenter, og i liten grad av de faktiske forholdene.

– Utfordringer knyttet til arbeids- og levevilkår kommer i begrenset grad til uttrykk gjennom dokumenter. Praksisen fører til at de som oftest finner symptomer på dårlige forhold gjennom tilsynene, sier Schjøtt-Pedersen.

I undersøkelsen, som er utført av Safetec på oppdrag fra Sjøfartsdirektoratet, sier 24 prosent av de spurte at de ikke opplever at bemanningen om bord er tilstrekkelig til at sikkerheten ivaretas.

23 prosent svarer at de ikke får tilstrekkelig søvn og hvile om bord. Og 31 prosent føler seg presset til å fortsette arbeidet, selv om sikkerheten er truet.

Riksrevisjonen trekker fram to tydelige punkter etter undersøkelsen:

  • Sjøfartsdirektoratets tilsynsvirksomhet er ikke tilstrekkelig tilpasset til å avdekke utfordringene med sjøfolks arbeids- og levevilkår.

  • Nærings- og fiskeridepartementet har ikke i tilstrekkelig grad fulgt opp forventningene som det har stilt til direktoratet om å fremme gode arbeids- og levevilkår for å forebygge ulykker til sjøs.

"Peik", slik den ble funnet i strandlinja ved Slettnes i Gamvik

Det er for mange ulykker på havet, ifølge Riksrevisjonen. Her er fiskebåten "Peik" etter det tragiske forliset i Gamvik i Finnmark i fjor.

Foto: Forsvaret / 330-skvadron

For lite uanmeldte tilsyn

Nærings- og fiskeridepartementet har uttrykt at Sjøfartsdirektoratet skal konsentrere tilsynene sine om fartøy og områder med høyest risiko og størst potensial for å redusere ulykker.

Én måte direktoratet gjør dette på, er gjennom uanmeldte tilsyn. Men det gjøres i mindre grad, ifølge Riksrevisjonens undersøkelse.

Andelen har ligget på mellom tre og elleve prosent. I 2022 gjennomførte Sjøfartsdirektoratet 259 uanmeldte tilsyn. Det er vesentlig færre enn i årene før pandemien, ifølge revisjonen.

– Sjøfartsdirektoratet har et omfattende tilsynsoppdrag. Vi mener likevel at de ikke gjennomfører risikobasert tilsyn i tilstrekkelig grad. Direktoratet bør fortsette å jobbe aktivt med å utvikle virkemidlene de har for å fremme gode arbeids- og levevilkår til sjøs, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Dette er konklusjonene:

  • Økningen i antallet ulykker til sjøs stiller høyere krav til Sjøfartsdirektoratets arbeid med tiltak
  • Menneskelige faktorer spiller en stor rolle som årsaksforklaring ved ulykker og påvirkes i betydelig grad av arbeids- og levevilkår
  • For lite hvile, utilstrekkelig bemanning og arbeidspress hos sjøfolk påvirker sikkerheten negativt
  • Sjøfartsdirektoratets innretning av tilsyn er ikke tilstrekkelig tilpasset til å avdekke sjøfolks dårlige arbeids- og levevilkår
  • Sjøfartsdirektoratet jobber forebyggende gjennom veiledning og dialog med næringen
  • Nærings- og fiskeridepartementet har stilt forventninger til Sjøfartsdirektoratets arbeid med sjøfolks arbeids- og levevilkår, men ikke i tilstrekkelig grad fulgt opp

Har allerede økt antall tilsyn

– I en ideell verden så hadde de ikke gjort noen funn, men vi ser positivt på at det som er funnet er områder vi allerede har begynt å jobbe med, sier Dag Inge Aarhus, kommunikasjonsdirektør i Sjøfartsdirektoratet.

Han forteller at Sjøfartsdirektoratet er i gang med å styrke tilsynene sine, spesielt de som er rettet mot arbeids- og levevilkår.

På grunn av pandemien har direktoratet utført færre tilsyn de siste to årene, men Aarhus er tydelig på at antallet vil være betydelig høyere allerede i 2023.

– Vi er også helt enig med Riksrevisjonen at uanmeldte tilsyn har større effekt kontra de mer rutinemessige, sier Aarhus.

Dag Inge Aarhus, kommunikasjonsdirektør Sjøfartsdirektoratet

Dag Inge Aarhus, kommunikasjonsdirektør i Sjøfartsdirektoratet.

Foto: Gisle Jørgensen

På Riksrevisjonens kritikk rettet mot dokumentkontroller, er kommunikasjonsdirektøren tydelig på at kontrollene gjennomføres av inspektører om bord på fartøyene, og at de er i prat med mannskapet under kontrollen.

–Og så har man nok litt å gå på der med tanke på metodikken og hvordan vi snakker med folk om bord, og det er noe vi virkelig skal ta tak i, sier Aarhus.

Flere anbefalinger til departementet

Riksrevisjonen anbefaler Nærings- og fiskeridirektoratet å sørge for at Sjøfartsdirektoratet utvikler måten de fører tilsyn på, for å kunne avdekke utfordringer ved sjøfolks arbeids- og levevilkår.

De anbefaler også å utrede bakenforliggende årsaker til ulykker og nestenulykker i større grad, og jobber for at næringen forbedrer innrapporteringen av dette.

I tillegg anbefaler revisjonen at departementet følger opp den negative utviklingen i ulykker i denne bransjen.

Odd Kristian Dahle

Informasjonsleder i Fiskebåt, Odd Kristian Dahle.

Foto: Remi Sagen

Interesse – og arbeidsgiverorganisasjonen for den norske havgående fiskeflåten, Fiskebåt, er positive til at Riksrevisjonen har gått gjennom Sjøfartsdirektoratets tilsyn og rutiner.

– Vi er veldig opptatt av at det skal være trygt og forsvarlig å jobbe på sjøen. Vi har nullvisjon for alvorlige ulykker og dødsfall, sier informasjonsleder Odd Kristian Dahle.

Han forteller at de derfor er opptatt av et kontrollsystem og regelverk som fungerer, og som gjør det trygt å jobbe på sjøen.

– Vi ser at fiskefartøy ikke er verstingen her, men enhver alvorlig ulykke er en for mye, sier Dahle.

– Så blir det nå opp til Sjøfartsdirektoratet å gjennomføre dette best mulig. Alle har et felles mål, å få ned faren og redusere antall ulykker, sier informasjonslederen.

Les også Sebastian (25) jakter «havets gull»: Advarer mot vill vest og cowboyer

Sebastian Fagerli

Har gjort flere tiltak

Etter ulykken med Roman i Barentshavet, uttalte Sjøfartsdirektoratet at de har sett en uheldig utvikling.

– Vi ser dessverre at det er altfor mange som ikke klarer å opprettholde det sikkerhetsnivået som er forventet av dem. Der har rederiene en jobb å gjøre, for ansvaret ligger hos dem, sa Alf Tore Sørheim, avdelingsdirektør for operativt tilsyn.

Likevel erkjenner han at også direktoratet har et ansvar her, og de har varslet flere tilsyn.

I tillegg har forskningsinstituttet Sintef startet et prosjekt sammen med Sjøfartsdirektoratet, Fiskeridirektoratet og fiskernes organisasjoner for å finne tiltak for å redusere alvorlige ulykker og dødsfall i fiskeflåten.

Her er noen av tiltakene de har skissert:

Fiskeriforvaltningen påvirker fiskernes arbeidsforhold

Det frie fisket innenfor en totalkvote medfører hard konkurranse mellom båtene om å få størst mulig andel av totalkvota før fisket blir stengt.

Sintef mener derfor det er et viktig tiltak for sikkerhet å kartlegge samspillet mellom forvaltningen og arbeidsmiljøet sett fra fiskernes ståsted, og sørge for at reguleringen sikrer en sikker utøvelse av yrket.

Opplæring og trening av nye og erfarne fiskere må styrkes

Ifølge Sintef er mangelfull opplæring en gjennomgående årsak til at det skjer personulykker på båt.

Derfor mener de at opplæring av nye og erfarne fiskere aldri må sluttes med, men at de må trene på hva de skal gjøre i tilfelle det skjer en ulykke.

De peker også på at felles arbeidssspråk er avgjørende for at de skal kunne dele denne erfaringen med hverandre.

Sikkerhet må bygges inn i ny fiskeriteknologi

Fiskere jobber under krevende forhold på et bevegelig underlag.

Men fiskernes sikkerhet og helse har ikke vært en driver for teknologiutviklingen i næringen. Det mener Sintef at de bør være.

Eksempler de drar fram er å lage fysiske hindringer så fiskerne ikke kan bli dratt inn i et bevegelig maskineri eller over rekkverket.

Ny teknologi mener de også kan bidra til å finne løsninger for nødstopp på motor og automatisk varsling om noen faller i havet.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark

Norges dykkeforbund fant store mengder dumpet fisk utenfor Stokmarknes i Nordland.

Fant dumpeplass etter turistfiskarar: Ønsker at turistkvoten blir fjerna

NASA BOOMS balloon skutt opp fra Kiruna, flyvende på blå himmel.

Gigantisk ballong i Nord-Noreg – skal til Nord-Amerika

Eva Milch sitter foran symaskinen. Hun skal snart begynne å sy gjenbruksbind.

Eva (84) syr bind for å holde afrikanske jenter på skolen