– Vil ikke la seg presse ut av Barentshavet

Europeiske snøkrabbefiskere mener de er ofre for en norsk uthalingstaktikk som ikke kommer til å virke. – Vi vil kjempe for våre rettigheter hele veien til domstolen i Haag, sier Didzis Smits.

Snøkrabbebåten Senator i arbeid

Bildet viser den latviske snøkrabbebåten Senator under arbeid i Barentshavet. Mannskapet satte ut 2600 teiner på norsk sokkel med tillatelse fra EU, og ble i fjor arrestert av norske myndigheter under krabbefiske utenfor Svalbard.

Foto: SIA North Star

– Hvis norske myndigheter tror de kan trøtte ut våre fiskere til vi har glemt snøkrabben tar de skammelig feil.

Det sier den latviske presidenten i lobbyistselskapet European Crabbing Association (ECA) Didzis Smits til NRK.

Han mener spørsmålet om retten til å fiske den verdifulle snøkrabben i Barentshavet stadig rykker nærmere den internasjonale domstolen i Haag.

Med åtte fartøy, støttet av både den latviske regjeringen og EU, seiler deres fartøy opp som den største nasjonen innenfor det ettertraktede snøkrabbefisket i Barentshavet.

Det skjer på tross av at norske myndigheter har gitt beskjed om at Kystvakta skal pågripe alle utenlandske snøkrabbefartøy i farvannene utenfor Svalbard. Fiskeriminister Per Sandberg er nemlig krystallklar på at Norge har enerett når det kommer til å forvalte snøkrabbe på norsk sokkel.

Mr Didzis Smits, president i European Crabbing Association

– Jeg tror ikke det vil være i norske interesser at snøkrabben ender opp i domstolen i Haag, sier president i lobbyistselskapet Euripean Crabbing Association, Didzis Smits til NRK.

Foto: ECA

– Vi kommer ikke til å forlate området!

Organisasjonen Didzis Smits er leder for representerer to latviske selskaper, Sia North Star Ltd. og Sia Baltjura-Serviss, som til sammen eier åtte krabbefartøy.

Sia North Star Ltd. eier blant annet den omstridte snøkrabbebåten Senator som ble arrestert utenfor Svalbard 16. januar i fjor.

Siden da har 400 latviske fiskere som i løpet av året har sitt daglige virke som snøkrabbefiskere måttet legge krabbeteinene vekk. To av fartøyene ligger fortsatt i Båtsfjord i Finnmark i påvente av at Norge skal stanse arrestordren.

–Vår beskjed til den norske regjering er at vi ikke kommer til å forlate området. Vi vil kjempe for våre rettigheter sammen med vår regjering til vi har en akseptabel avtale på bordet, sier presidenten i ECA Dizis Smit.

Senator

Snøkrabbe ble for første gang funnet i Barentshavet av russiske fiskere i 1996. Fra 2013 deltok også fartøy fra den internasjonale flåten i prøvefiske etter snøkrabbe, før norske myndigheter kom til at Norge har rettigheter til fisket alene.

Foto: Tarjei Abelsen

Mener Norge presser snøkrabbesaken til domstolene

EU mener på sin side at Svalbardtraktaten gir europeiske fiskere rett til å fange like mye snøkrabbe utenfor Svalbard som Norge. Forhandlingsbruddet kom derfor da EU før jul valgte å dele ut 20 fangstlisenser for 2018, uten Norges anerkjennelse.

– Det er den norske regjeringen som skyver den latviske regjeringen i retning av domstolene. Vi har ingenting å tape i Haag, sier Smits.

Han avventer nå en avgjørelse fra latviske myndigheter om de vil ta krabbestriden til Haag i starten av mars i år.

– Hvorfor er det så viktig for Latvia og for latviske fartøy å fiske snøkrabbe i Barentshavet?

– Snøkrabbe er en svært verdifull ressurs, og for oss er det god forretning å fiske i Svalbardregionen. Selvfølgelig vil vår regjering forsvare landets rettmessige bedrifter, enten det gjelder krabben i Barentshavet eller den baltiske silda, sier Didzis Smit til NRK.

Tidligere denne uken sa den polske EU-parlamentariker Jarosław Wałęsa til NRK at EU-fiskere blir behandlet som kriminelle i Norge. Også den norske jusprofessoren Geir Ulfstein har sagt til NRK at norske myndigheter står alene i sitt syn.

Fiskeriminister Per Sandberg gjentar på spørsmål fra NRK at det er EU som har valgt å avslutte snøkrabbesamtalene med Norge.

– Min dør er åpen hvis EU ønsker å samtale, sier Sandberg til NRK.

Snøkrabbe

Norge mener Svalbard ikke har noen egen kontinentalsokkel, men at øygruppa ligger på den norske sokkelen. Det innebærer, ifølge Norge, at Svalbard-traktatens bestemmelser om lik rett til utnytting av ressursene ikke gjelder for kontinentalsokkelen rundt Svalbard.

Foto: Ksenia Novikova / NRK