Ratko Mladic har vært ettersøkt for krigsforbrytelser på Balkan siden FNs krigsforbryterdomstol tiltalte ham for folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten 25. juli 1995.
- Les:
- Les:
Fra Bosnia
Ratko Mladic ble født i landsbyen Kalinovik i Bosnia i 1942. Han tok militærutdannelse og gikk ut som den beste i sitt kull ved Offisersakademiet.
Mladic avanserte til general i det jugoslaviske forsvaret - eller Det jugoslaviske folkets hær, som det formelt het.
I 1991 ble han utnevnt til øverstkommanderende for «folkehærens 9. militærdistrikt» som var plassert i i Knin i Kroatia. Året etter, i mai 1992, overtok han kommandoen over «folkehærens andre militærdistrikt», som i realiteten gikk over til å bli den bosnisk-serbiske hæren.
Da var Jugoslavia i ferd med å bryte sammen. Slovenia, Kroatia, Bosnia-Hercegovina og Makedonia hadde i tur og orden erklært seg som selvstendige.
Rundt to millioner serbere, som utgjorde en fjerdedel av serbernes samlede folketall i føderasjonen Jugoslavia, bodde i Kroatia og Bosnia-Hercegovina.
I Kroatia forsøkte den serbiskkontrollerte hæren blant annet under ledelse av Mladic å ta kontroll over hele landet, under påskuddet at den måtte beskytte den serbiske befolkningen.
10.000 mennesker mistet livet det halve året krigen varte, fra juni til desember 1991. Kroatia endte med å bli internasjonalt anerkjent som egen stat mot at FN-styrker skulle beskytte den serbiske minoriteten.
I Bosnia-Hercegovina endte det langt verre. 200.000 er det offisielle anslaget over drepte i den interne krigen som varte fra 1992, da muslimene og kroatene sammen gikk inn for uavhengighet og serberne satte inn sine første angrep, til Dayton-avtalen i 1995.
Da bosnia-serberne opprettet sitt eget parlament, ble Ratko Mladic utnevnt til hærsjef og øverstkommanderende for de bosnisk-serbiske styrkene og Radovan Karadzic president.
Odren kom fra Mladic
Parhestene Mladic og Karadzic blir regnet som arkitektene bak den etniske rensingen fra serbisk side som foregikk i Bosnia.
Etterlysningsplakat av Ratko Mladic og Radovan Karadzic.
Foto: APMladic var hovedmannen bak beleiringen av og det fire år lange slaget om byen Sarajevo.
Sarajevo ledet opp til Srebrenica, hvor det verste folkemordet i Europa siden annen verdenskrig fant sted.
Titusener av bosniere - i hovedsak muslimske bosniere - hadde i juli 1995 søkt tilflukt i Srebrenica, på flukt fra serbiske offensiver i det nordøstlige Bosnia.
Srebrenica var regnet som en «sikker sone», beskyttet av 370 nederlandske FN-soldater.
Serbiske styrker bombarderte byen i fem dager, før Mladic og hans menn inntok byen, fulgt av serbiske TV-team.
På den sjette dagen ble busser sendt inn, for å frakte kvinner og barn ut av Srebrenica til muslimsk territorium. Deretter ble muslimske menn og gutter i alderen 12 til 77 år skilt ut, til forhør «for mistenkte krigsforbrytelser» som det het. I stedet møtte de døden.
Det er antatt at minst 8000 ble skutt. Ordren skal ha kommet fra Mladic.
- Les:
(Saken fortsetter under videoen.)
VIDEO: Mladic snakker til muslimsk gutt i Srebrenica, rett før massakren startet.
Levde fritt
Inntil Jugoslavias siste - og Serbias første - president Slobodan Milosevic ble arrestert i 2001, levde Ratko Mladic relativt fritt i Beograd, til tross for at han var anklaget for krigsforbrytelser og formelt ettersøkt.
- Les:
Han beveget seg fritt, var i full offentlighet på fotballkamper og eksklusive restauranter. Han reiste også over til nabolandet Montenegro, og dro fra tid til annen til sin krigsbunker i Han Pijesak, ikke langt fra Sarajevo.
Han ble ofte observert på graven til datteren Ana, på en kirkegård i Beograd.
Datteren tok sitt eget liv i 1994, angivelig etter presseoppslag i russiske aviser om hennes far som hun oppdaget under en reise til Russland. Det som er klart, er at hun døde etter å ha skutt seg med pistolen faren hadde fått som utmerkelse på militærakademiet.
Sønnen Darko har overtatt som eier av familiens hus bolig i Banovo Brdo i Beograd, hvor blant annet ektefellen Bosa fortsatt bor.
Da presset fra det internasjonale samfunnet økte om et oppgjør for Bosnia-krigen, ble flere av Mladics medsammensvorne arrestert og brakt frem for FNs krigsforbryterdomstol. Eller de meldte seg selv da det ble for varmt under føttene deres.
Etter at Slobodan Milosevic ble utlevert til Haag og FNs krigsforbryterdomstol, gikk Mladic i dekning. Og da Radovan Karadzic, etter flere år på flukt, ble arrestert i juli 2008 trodde mange at en arrestasjon av Mladic også var like rundt hjørnet.
Det skulle gå enda nesten to år.
Noen må ha visst
Serbiske myndigheter har i mange år blitt beskyldt for å lete etter krigsforbryteren noe halvhjertet, sogar hjelpe til med å skjule ham.
- Ratko Mladic er i Serbia. Det er det ikke tvil om. Han har vært der siden 1998. Hele denne tiden har han vært, og er, innen rekkevidde for serbiske myndigheter. Han kan og må arresteres øyeblikkelig, sa FNs sjefanklager ved krigsforbryterdomstolen i Haag, Carla del Ponte i 2006.
- Les:
Del Ponte ledet jakten på de serbiske krigsforbryterne. Hun mente at Mladic ble beskyttet av den serbiske hæren.
Carla Del Ponte mente at Serbia hele tiden hadde kontakt med mannen og tidvis forsøkte å overtale ham til å melde seg, slik at Serbia kunne bli med i EU.
EU har nemlig satt som betingelse for å oppta Serbia som EU-medlem at Mladic arresteres. Medlemsforhandlingene ble i 2006 lagt på is inntil Mladic er tatt.
- Les:
Splittelse over Mladic
Innad i Serbia har jakten skapt splittelse.
I 2006 trakk visestatsminister Miroljub Labus trakk seg fra regjeringen. Han mente at det faktumet at Ratko Mladic ikke var arrestert, og at forhandlingene med EU dermed ble utsatt, var et svik mot det serbiske folk.
- Les:
Mens utenriksministeren Vuk Draskovic lenge hadde hevdet at den serbiske etterretningstjenesten visste mer enn godt hvor Mladic befant seg.
Anklagene ble avvist, både av etterretningstjenesten og politikere.
Daværende statsminister Vojislav Kostunica - som hadde lovet FN og EU å arrestere mannen - mente at myndighetene hadde gjort alt det de kunne.
Han hevdet Mladic var alene på flukt, og at han ikke lenger hadde kontakt med noen i det serbiske maktapparatet. Alle personene i nettverket var enten arrestert eller hadde overgitt seg, hevdet Kostunica.
I fjor hevet serbiske myndigheter dusøren for å komme med avgjørende informasjon om hvor Mladic befant seg, til 81 millioner koner. I tillegg hadde USA har lovet 30 millioner kroner for opplysninger som kunne føre til at Mladic ble tatt.
- Les:
Nye leteforsøk
Den nye serbiske regjeringen var noe mer «letevillig» enn de foregående, og flere aksjoner mot mulige gjemmesteder ble satt i gang og nettet startet å snøre seg sammen rundt Europas mest ettersøkt mann.
I februar i fjor gikk serbisk anti-terrorpoliti til aksjon mot Mladic-familiens bolig.
Mannen selv var fløyet. Men til gjengjeld fant politiet 93 lydkassetter, 10 videokassetter, 2 kompaktdisker og 8 disker med videomateriale.
I all hemmelighet hadde Mladic tatt opp samtaler han hadde med sentrale bosnisk-serbiske og serbiske ledere under Jugoslavia-krigene på bånd. Både Slobodan Milosevic, Radovan Karadzic og andre ledende menn var båndlagt.
Serbiske myndigheter overlot materialet til FNs krigsforbryterdomstol, som har brukt dem i prosessene blant annet mot Radovan Karadzic.
I juni forsøkte familien å få erklært Ratko Mladic død, med begrunnelsen at han hadde vært borte i sju år. Ved en slik erklæring hadde hustruen Bosa fritt kunnet disponere og selge familiens eiendeler, og fått utbetalt mannens statspensjon. Begjæringen ble avslått av den serbiske regjeringen.
I januar ble den tidligere sjefen for militæretterretningen i Serbia, Aco Tomic, arrestert i leiligheten til Mladics sønn i Beograd. Tomic var mistenkt for å ha hjulpet Mladic med å unnslippe.
I dag ble han tatt.
