En sykelig utseende Ratko Mladics (77) møtte selv i rettssalen, men klagde fordi han ikke kunne høre hva som ble sagt.
Den tidligere bosnisk-serbiske hærsjefen ble i 2017 dømt til livstid i fengsel for folkemordet i Srebrenica i Bosnia-Hercegovina i 1995.
Ankesaken til «Slakteren fra Bosnia» begynte i Haag, Nederland tirsdag.
Ratko Mladics (77) ankesak skulle etter planen opp i mars. Den ble imidlertid utsatt nettopp grunnet hans helsetilstand, samt koronapandemien.
Nå mener forsvarerne at Mladic er utilregnelig.
Ankesakens første dag bar preg av smitteverntiltak på grunn av koronasituasjonen.
Foto: UN-IRMCT//Leslie Hondebrink-Hermer / ReutersFrykter justismord
– Jeg kan ikke få meningsfylte instrukser fra Mladic, eller forsikre meg om at han får fulgt med på prosessen. Dagens høring er upassende, og det er fare for et justismord, sier advokaten Dragan Ivetic, som frykter for klientens mentale helse.
Mladic ble den siste av de store krigsførerne fra krigen på Balkan som fikk sin dom.
Hoveddommeren i rettssaken i 2017 sa følgende om folkemordet:
Mladic ble dømt til livstid i fengsel i FNs spesialopprettede krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia i november 2017. Han ble kjent skyldig i krigsforbrytelser under krigen i Bosnia.
Både Mladic og aktoratet anket dommen videre til FNs internasjonale restmekanisme for straffetribunaler.
Mladic har hele veien nektet straffskyld. Hans standardsvar har vært:
– Jeg beskyttet kun mitt land.
Ratko Mladić har blitt dømt skyldig i folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.
Aktoratet ønsker derimot at han nå skal bli kjent skyldig i folkemord i ytterligere seks av Bosnias 143 kommuner.
En mann, som mistet sin far og to brødre under folkemordet i Srebrenica, ber ved gravstedet til ofrene.
Foto: DADO RUVIC / ReutersFolkemordet
Folkemordet i Srebrenica kostet livet til anslagsvis 8.000 gutter og menn.
De ble massakrert av serbiske soldater mellom 13. og 17. juli i 1995. Den lille fjellbyen ligger om lag 80 kilometer nordøst for hovedstaden Sarajevo, nær grensen til Serbia.
I 2010 beklaget Serbias nasjonalforsamling for første gang massakren på de mange tusen muslimske mennene.
Den internasjonale domstolen i Haag slo i 2007 fast at massakren var et folkemord. Men domstolen fant ikke bevis for at Serbia sto bak.
Rundt 100.000 mennesker ble drept og 2,2 millioner jaget på flukt under krigen. Krigen varte fra 1992 til 1995 i forbindelse med at Jugoslavia gikk i oppløsning.
