Krigsforbryters «vitnemål» kan få medsammensvorne dømt

Ratko Mladic, en av verdens mest ettersøkte krigsforbrytere, er fortsatt på frifot. Nå kan han likevel hjelpe aktoratet i Krigsforbryterdomstolen i Haag til å få en rekke tidligere bosnisk-serbiske ledere dømt for ugjerningene de var ansvarlige for under krigen på Balkan fra 1991 til 1995.

Les også: Hundrevis av kister i Srebrenica
Les også: To serbere dømt for folkemord
Les også: – Det var som ein konsentrasjonsleir

Da serbisk politi gjennomsøkte leiligheten til den tidligere lederen for de bosnisk-serbiske styrkene tidligere i år, fant de nemlig 93 lydkassetter, ti videokassetter, to kompaktdisker og åtte disker med videomateriale.

Tok opp alt

I all hemmelighet tok Mladic opp samtaler han hadde med sentrale bosnisk-serbiske og serbiske ledere under krigen på bånd. Og serbiske myndigheter har overlevert materialet til Krigsforbryterdomstolen.

Det betyr at Mladic, til tross for at han fortsatt er på frifot, kan komme til å hjelpe aktoratet med å få sine tidligere kupaner dømt for krigsforbrytelsene de er tiltalt for.

– Vi vet at materialet per dato brukes i prosessene mot Radovan Karadžić, Momčilo Perišić, Jovica Stanišić, general Zdravko Tolimira, Stojan Župljanin og Mica Stanišić, sier lederen for serbernes Nasjonalt råd for samarbeid med Krigsforbryterdomstolen i Haag, Rasim Ljajić, til allmenkringkasteren RTS.

Opptakene er også overlevert de tiltalte, og Radovan Karadžić har bedt retten om en tre uker lang pause for å kunne gå gjennom materialet som han, ifølge den serbiske avisen Blic, fikk overlevert så sent som 4. august.

Massakrerte 8.000 gutter og menn

Ratko Mladic har vært ettersøkt for krigsforbrytelser på Balkan siden Krigsforbrytertribunalet tiltalte ham for folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten 25. juli 1995.

Både han og den tidligere bosnisk-serbiske lederen Radovan Karadžić er blant annet tiltalt for å ha stått bak massakeren i Srebrenica der bosnisk-serbiske styrker under Mladic' kommando regelrett henrettet rundt 8.000 bosnisk-muslimske gutter og menn mens nederlanske FN-soldater stod som tause vitner uten å gripe inn.

Srebrenica skulle være en FN-beskyttet trygg sone i sørøst-Bosnia som skulle være fritt for væpnede angrep eller fiendtlige aksjoner.

Etter krigen har massakeren ligget som en verkebyll på Balkan, og først 31. mars 2010 vedtok det serbiske parlamentet en resolusjon som fordømmer og beklager massakren.