Paven hylles av mange cubanere for hans rolle i de hemmelige samtalene som førte til opptiningen av det iskalde forholdet mellom USA og Cuba.
I desember i fjor ble USAs president Barack Obama og Cubas president Raul Castro enige om å sette strek for mer enn et halvt århundre med fiendskap.
Nå knyttes det spenning til om paven vil servere et kritisk budskap til USA, til Cuba, eller til myndighetene i begge land.
Plakat av Jesus
Som velkomsthilsen er det hengt opp en svær plakat av Jesus like i nærheten av Revolusjonsplassen, der paven skal tale.
Over selve plassen ruver svære portretter av revolusjonshelter som Ernesto «Che» Guavara og Camilo Cienfuegos – gravert inn regjeringsbygningenes fasader.
Dette er landets politiske hjerte. Her holder Kommunistpartiet sine store markeringer, og her feires Arbeidernes dag.
Det er usikkert om paven vil bruke anledningen til å refse USA eller også vertskapet, skriver Reuters.
I går oppfordret han de to nasjonene til å dyrke den ferske, mer positive tilnærmingen, til hverandre.
- Les også:
Ønsker fordømming
Cubanerne ser gjerne at paven fordømmer USAs embargo, som fortsatt er gjeldende. Trass i at Obama ønsker at den skrinlegges, bruker den amerikanske kongressen sin makt til å holde igjen.
- Les også:
Samtidig er Cuba tydeligvis nervøs for uønsket fokus på egen problematikk.
Politiet holder tilbake mellom 10 og 20 dissidenter, for at de ikke skal være til stede på begivenhetene. Like mange er blitt truet eller advart, sier lederen for Cubas kommisjon for menneskerettigheter og nasjonal forsoning, Elizardo Sanchez, til Reuters.
Paven sa i går at han håper hans hilsen «spesielt omfavner alle de som jeg, av ulike grunner, ikke får truffet, og cubanere rundt omkring i verden. Budskapet tolkes å gjelde dissidenter både på Cuba og i andre land.
Anstrengt forhold
Paven oppmuntrer Cuba til å gi mer frihet til Den romersk-katolske kirken, som etter mange år med nedgangstid, har fått en ny vår, skriver Reuters.
Cuba har tidligere hatt et svært anstrengt forhold til Den romersk-katolske kirken, som inntok en sterk antikommunistisk holdning, like før Fidel Castro erklærte landet for sosialistisk i 1961.
Dessuten ble kirken lenge sett på som å ha sterke bånd til den rike delen av befolkningen, ifølge Ap.
Fremstående katolikker ble senere mistenkt for å prøve å kaste landets leder. Da noen opptog utviklet seg til politiske protester ble offentlige religiøse markeringer forbudt.
Utenlandske prester ble utvist, og katolske skoler ble overtatt av staten. Cubanske prester ble sendt til militære jordbruksleire.
Først etter 1992 ble det en oppmykning i forholdet.
Det er godt mulig at Pave Frans i løpet av dagen skal møte Cubas tidligere president, Fidel Castro.
- Les også: