Norgesgruppen, som eier blant annet Kiwi, Spar, Joker og Deli de Luca, hadde driftsinntekter på 101,5 milliarder kroner i 2020. Det er en økning på over 10 milliarder fra året før.
Nå foreslår selskapet å gi eierne et historisk høyt utbytte på 936 millioner, mens konsernsjef Runar Holleviks bonus øker til 3,85 millioner.
– En større del av dette rekordoverskuddet burde blitt ført tilbake til kundene, sier Kårstein Løvaas (H).
Han er saksordfører for dagligvaremeldingen på Stortinget.
Sverige har like utfordringer, men lavere priser
Vi vet at mathandelen har økt fordi nordmenn har begynt å spise mer hjemme og ikke lenger drar på harryhandel i Sverige.
Samtidig steg matvareprisene med 3,7 prosent fra 2019 til 2020. Det er den største oppgangen på 11 år, ifølge SSB.
– Jeg tror Norgesgruppen har tatt for høye priser. I et år hvor de har rekordomsetning burde en større del kommet kundene til gode, sier Kårstein Løvaas.
I 2020 har man også sett mindre til priskrig og konkurranse om markedsandeler enn tidligere.
De store matvarekjedene sier selv at prisøkningen skyldes distribusjons- og valutakostnader. Men Sverige har hatt mange av de samme utfordringene, og der er prisveksten lavere enn i Norge.
– Jeg mener norske forbrukerne har betalt for mye for matvarene under pandemien, sier Løvaas.
Norgesgruppen har skrudd opp prisene for mye, sier saksordfører for dagligvaremeldingen, Kårstein Løvaas (H).
Foto: Philip Hofgaard / NRK– Vanskelig å drive priskrig
Konsernsjef Runar Hollevik hadde ikke tid til å snakke med NRK i dag, men det hadde kommunikasjonsdirektør Stein Rømmerud.
– Hvis vi ser på prisene fra februar 2020 til februar i år, har prisveksten vært så og si null. Variasjonene gjennom året skyldes først og fremst økte priser fra leverandørene. I tillegg er valuta en viktig faktor, sier han.
Her må det inn i regnestykket at siden sukkeravgiften ble borte fra årsskiftet, har matprisene falt.
– Forskjellen mellom innkjøpspris og utsalgspris har økt fra 3 til 3,8 prosent for Norgesgruppen. Dere kunne kanskje kuttet prisene litt mer?
– Vi kjemper for å holde prisene lave. Kiwi senket prisene fire ganger i 2020, og vil fortsette med det i 2021.
Rømmerud sier mindre konkurranse og priskrig mellom lavpriskjedene skyldes mangel på enkelte råvarer.
– For eksempel har det vært manko på svinekjøtt inn mot jul i fjor. Da er det vanskelig å drive priskrig.
Forsker skryter av bransjen, men vil ha mer konkurranse
Nibio-forsker Ivar Pettersen sier Norgesgruppen ikke sitter igjen med en mye større del av kaka, tross økning i resultat og verdi.
Han mener vi skal være veldig glade for at dagligvarehandelen har taklet koronaen uten kraftige kostnadsøkninger – til glede både for dem selv og for konsumentene.
– Jeg tror disse resultatene viser at det har vært mindre viktig å drive med sjokktilbud og kamp om markedsandeler. Det har vært mer fokus på å makte utfordringene med pandemien.
Men Pettersen vil ha mer konkurranse fremover.
– Vi må tilbake til at for eksempel Rema må kjempe med Kiwi om markedsandeler. Jeg er litt redd for at intensiteten i konkurransen er svekket.
– For årene som kommer, må vi tilbake til mer kamp om markedsandelene, i stedet for bare å klare omsetningsøkning, sier Nibio-forsker Ivar Pettersen.
Foto: NRKMyndighetene kvesser knivene
Hva kan så politikerne gjøre med økende matpriser? Stortingspolitiker Kårstein Løvaas sier de har begynt å følge bransjen mye tettere.
– Konkurransetilsynet har kvesset knivene, og vi har opprettet et dagligvaretilsyn. Fokuset på en bedre og mer rettferdig konkurranse mellom matvarekjedene er definitivt til stede.
Til høsten blir det debatt og høring i Stortinget om hvordan konkurransen i matmarkedet skal skjerpes.
