Hopp til innhold

Kan få milliardbøter: – Helt absurd

Konkurransetilsynet varsler til sammen 21 milliarder kroner i gebyrer til Norgesgruppen, Coop og Rema 1000 for ulovlig prissamarbeid. Kjedene reagerer med sjokk og vantro.

Matbutikk Konsmo

PRISSAMARBEID: Konkurransetilsynet mener flere dagligvarekjeder har samarbeidet om å holde prisene oppe. Bildet er tatt i en annen sammenheng.

Foto: Anne Torhild Nilsen / NRK

Konkurransedirektør Lars Sørgard

IKKE NÅDIG: Konkurransedirektør Lars Sørgard tror ikke på kjedenes forklaring om at prisjegerne fører til hardere konkurranse.

Foto: Pressebilde / Konkurransetilsynet

Vi har gjennomført en grundig etterforskning av disse tre kjedene. Vi har kommet til at de har samarbeidet på en måte som kan ha ført til høyere priser på dagligvarer, sier konkurransedirektør Lars Sørgard til NRK.

Det er kjedenes såkalte «prisjegere» som står i sentrum av Konkurransetilsynets anklager.

Prisjegerne overvåker konkurrentenes priser ved å besøke deres butikker. Prisene sendes direkte til kjedenes hovedkontorer, og informasjonen brukes til å sette egne priser.

Kjedene hevder dette øker konkurransen. Konkurransetilsynet mener det motsatte har skjedd.

– De har samarbeidet om å slippe inn prisjegere i hverandres butikker. Det har ført til at de har fått veldig detaljert informasjon om priser. Over tid har det utviklet seg en praksis som kan ha ført til at prisene kan ha blitt løftet på en rekke produkter og produktgrupper, sier Sørgard.

Prisene i butikkene er i sin natur offentlig informasjon, og det er heller ikke problematisk å samle dem inn, mener tilsynet.

– Prisjegerne som sådan er ikke ulovlig, men det er samarbeidet om dette som er ulovlig, sier Sørgard.

21 milliarder i bøter – foreløpig

Tilsynet varsler nå betydelige bøter til de tre kjedene:

  • Norgesgruppen ASA ilegges et gebyr på 8,8 milliarder kroner
  • Coop Norge SA ilegges et gebyr på 4,8 milliarder kroner
  • Rema 1000 AS ilegges et gebyr på 7,4 milliarder kroner.

Dersom beløpene blir stående vil det for Rema 1000s del utgjøre over sju ganger årsresultatet i 2019.

Til sammenlikning fikk gjødselselskapet Yara 295 millioner kroner i forelegg i 2014 for grov korrupsjon i Libya. I 2018 fikk Telenor 788 millioner kroner i forelegg for å ha misbrukt sin dominerende stilling i det norske telemarkedet

– Det er et stort gebyr, og har sammenheng med at det er et stort marked og en alvorlig overtredelse, sier Sørgard..

I Norge kjøper vi dagligvarer for rundt 180 milliarder kroner i året. Markedet domineres av noen få, store aktører, og kalles på fagspråket for et oligopol:

Konkurransetilsynet presiserer at saken ikke er endelig avgjort, og at bøtene derfor er foreløpige. Tilsynets «førjulsgave» til kjedene er 300 sider med dokumentasjon til gjennomlesning.

Kjedene har så frist til 15. april med å komme med argumenter til sitt forsvar.

– Helt absurd

Bjørn Takle Friis, kommunikasjonsdirektør i Coop

KRITISK I: Kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis i Coop mener diskusjonen rundt prisjegerne tåkelegger hva som er det egentlige problemet i dagligvarebransjen: Store forskjeller i innkjøpspriser, ifølge Coop.

Foto: Coop

– Dette er helt absurd og en historisk grov avsporing fra et hardt presset konkurransetilsyn. Det har i alle år vært full åpenhet knyttet til bransjenormen og bruken av prisjegere, sier kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis i Coop til NRK.

Han står fast ved at prisjegerne bidrar til økt konkurranse – ikke det motsatte. Det samme gjør konserndirektør Stein Rømmerud i Norgesgruppen:

Konserndirektør Stein Rømmerud i Norges Gruppen

KRITISK II: Konserndirektør i Norgesgruppen, Stein Rømmerud, mener Konkurransetilsynets anklager er helt urimelige.

Foto: Åse Marit Befring / NRK

– Vi avviser kategorisk at bransjenormen og bruk av prisjegere er et brudd på konkurranseloven. Vi mener tvert imot at prisjegervirksomheten både har ført til lavere priser og har vært bra for forbrukerne, sier Rømmerud til NRK.

I november sa imidlertid Norgesgruppen opp avtalen med Rema og Coop om å gi prisjegere tilgang til butikkene.

Rema 1000 har foreløpig ikke ønsket å kommentere saken overfor NRK. Begrunnelsen er at selskapet trenger tid til å sette seg inn i dokumentasjonen fra Konkurransetilsynet.

Forsker: – Dette er et positivt signal

Forsker ved Nibio, Ivar Pettersen har skrevet flere forskningsartikler om konkurranse i dagligvaremarkedet.

Ivar Pettersen, forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi

POSITIV: Nibio-forsker Ivar Pettersen, mener det er bra at Konkurransetilsynet tør å gjøre grep i dagligvaremarkedet.

Foto: Ketil Kern / NRK

– Det er veldig positivt at Konkurransetilsynet nå demonstrerer tydelig vilje til å følge opp konkurransen i dagligvaresektoren. Om det skulle vise seg vanskelig å vinne fram med denne reaksjonen som er varslet, er det uansett forpliktende for Konkurransetilsynet å være aktiv og følge grundig med i konkurransen i dagligvaresektoren i fremtiden. Dette er et positivt signal, sier Pettersen til NRK.

– Hvordan kan prisjegere påvirke konkurransesituasjonen?

– Det å hente inn prisinformasjon fra hverandre, innebærer alltid en risiko. Det er kjent i konkurranselitteraturen at det kan danne seg oppfatninger om hva som bør være et normalt prisleie, et normalt påslag og så videre, sier han.

Han viser til at det kan oppstå en felles forståelse av hvordan prisbildet skal se ut, selv om kjedene ikke har avtalt prisstrategien.

– Det er en risiko, og innhentingen av prisinformasjon kan bidra til det. Det er også fullt mulig at innhenting av prisinformasjon bidrar til mer intens konkurranse, sier han og fortsetter:

– Det er helt avhengig av settingen og konteksten. Hva slags samspill er det dette skjer innenfor? Det er avgjørende for å vite hvordan dette virker. Det betyr også at det blir vanskelig å bevise skader og effekter av denne prisinnhentingen, tror jeg.

Sitter på interne e-poster

Ifølge Konkurransetilsynet har praksisen med prisjegere pågått siden 2011. Tilsynet har lenge vært kritisk til ordningen, og begynte i 2016 å se på saken.

I 2018 ble det så gjennomført en razzia hos Norgesgruppen, Coop og Rema. Der ble en rekke interne dokumenter beslaglagt.

– Vi har detaljert informasjon om intern kommunikasjon i hver av de tre kjedene, sier konkurransedirektør Sørgard i dag.

Etter det NRK forstår mener ikke Konkurransetilsynet at kjedene har avtalt priser direkte seg imellom.

Snarere mener tilsynet at kjedene har brukt informasjonen fra prisjegerne til å følge hverandres priser oppover så vel som nedover. Dermed har det etter tilsynets skjønn oppstått en praksis med koordinering av prisene, en praksis tilsynet mener er ulovlig.

– Vi trenger ikke fastslå nøyaktig hvor mye prisene har økt. Det at det har vært konkurransebegrensende og et samarbeid som har vært ulovlig er nok til å si at dette er en overtredelse av konkurranseloven, sier Sørgard.

Reagerer på tidsbruken

Direktør Ingvill Størksen i Virke Dagligvare er svært kritisk til Konkurransetilsynet. Virke har Norgesgruppen, Coop og Bunnpris på medlemslisten.

Størksen trekker fram at tilsynet har visst om praksisen med prisjegere i snart ti år.

Ingvill Størksen, dagleg leiar i Handelens ølsalsråd

KRITISK III: Direktør Ingvill Størksen i Virke Dagligvare mener Konkurransetilsynet burde hatt bedre dialog med bransjen om prisjegerne før man gikk til aksjon og gebyrer. .

Foto: Virke

− Det er sjokkerende at Konkurransetilsynet kommer med en så alvorlig reaksjon på noe de har vært kjent med hele veien. Det er skuffende at Konkurransetilsynet har avvist bransjens ønske om dialog, sier hun i en pressemelding.

Også Friis i Coop mener det er underlig at varselet om gigantgebyrene kommer nå:

– Med dette sier Konkurransetilsynet at de i full visshet har latt en praksis, de nå påstår bidrar til svekket konkurranse, få pågå i et helt tiår uten verken å bruke veiledningsplikten sin eller å gripe inn, sier han til NRK.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ