Lege har operert pasienter i elleve år uten å være spesialist: – De vet ikke hvor farlig det er

En av mange som er blitt skadet for livet, er Finn Åge Olsen. Han brakk ankelen og endte med amputasjon. Legen som opererte han, har gått i fast ortopedi-turnus ved sykehuset i elleve år uten å være utdannet ortoped.

– Jeg ville ikke opereres i Flekkefjord, men fikk ikke noe valg, forteller Olsen.

Fylkeslegen i Agder kommer med sterk kritikk mot praksisen ved sykehuset:

– De får velsignelse av sykehusledelsen til å operere noe de ikke har kompetanse til å operere. Dette har vært ukjent for oss. Vi ble først klar over det etter at alle tilsynssakene kom, sier assisterende fylkeslege Aud Garmann Askevold.

Skulle rydde opp

I 2014 skrev NRK om at leger uten ortopediutdanning opererte pasienter med bruddskader ved sykehuset, og flere var feiloperert. Sykehusledelsen skulle selv granske sakene, og rydde opp.

Fem år etter viser det seg at praksisen har vært satt i system.

Det har kommet mange tilsynssaker mot lokalsykehuset i Flekkefjord det siste året, og det er spesielt skjelett- og muskelskader som går igjen.

Leger som er ortopeder har en fem år lang spesialistutdanning. Flekkefjord har slitt med å få tak i kvalifisert personell, og har hentet flere utenlandske leger.

– Hvis ikke de får besatt stillinger med ortopeder, så kan de ikke utføre operasjonene. Det holder ikke å si at vi har ikke kompetente folk, men vi opererer likevel, sier Garmann Askevold.

Har operert alene

Dokumentasjon NRK har fått tilgang på, viser at to kirurger uten spesialistutdanning har gått i fast turnus ved kirurgisk ortopedisk avdeling i årevis.

Den ene legen har gått i ortopedi-vakter siden 2008, den andre siden 2013. Begge er utenlandske, og de har jobbet med slike operasjoner helt siden de begynte på sykehuset.

Klinikksjef ved sykehuset i Flekkefjord, Vegard Øksendal Haaland, sier kirurgene har blitt individuelt vurdert:

– Disse har jobbet i flere år på andre sykehus, hovedsaklig i utlandet, hvor de også har gått i kombinerte stillinger for generell kirurgi og ortopedi.

– Har de operert pasienter alene?

– Ja, også dette utfra en individuell vurdering av kompetanse.

– Forklarer feiloperasjoner

Både akutte bruddskader og planlagte operasjoner i skjelett og muskler er blitt utført av disse legene. Fylkeslegen mener det er uakseptabelt.

– Det gjøres operasjoner i Flekkefjord som ikke skal gjøres der. Sånn er det ikke på andre sykehus, sier Askevold.

– Forklarer dette de mange feiloperasjonene?

– Ja, det tror jeg. Hvis du ikke har god kompetanse, så vet du heller ikke hvor farlig det er å operere. Legene har operert helt alene på vakt. Det er nå all grunn til å stille spørsmål ved den praksisen som har foregått, sier Garmann Askevold.

NRK har kontaktet flere små sykehus. Ingen av dem bruker leger uten spesialistutdanning til ortopediske operasjoner.

– Nei, vi bruker ikke generelle kirurger. Ortopediske operasjoner gjøres av ortopeder, svarer avdelingsleder ved sykehuset i Hammerfest, Uwe Agledahl.

Noen sykehus forteller at de hadde denne praksisen for flere år siden, men at kirurgien nå er stadig mer høyspesialisert.

Høye skadetall

Legen som foretok en omfattende reoperasjon av Finn Åge Olsen i 2018, har arbeidet ved lengst ved sykehuset. Han var involvert i fire tilsynssaker der det ble konkludert med lovbrudd i fjor. Olsens sak er under behandling, men Sørlandet sykehus har selv konkludert med alvorlig feilbehandling.

Legen opererte også ei kristiansandskvinne som bare skulle fjerne en liten utvekst på foten. Hun fikk beinet ødelagt etter at legen også opererte stortåa, som han mente sto skjevt. Han ville også operere den andre stortåa, samt en tommel. Kvinnen sa nei, hun hadde nemlig ingen plager i leddene.

Helsetilsynet konkluderer med at hun ble operert uten grunn. I rapporten står det:

«Pasienten opplevde å bli tilbudt flere operasjoner som NN ikke var forberedt på, for tilstander som NN enten kun hadde beskjedne plager eller ingen plager med.»

Det har også vært feiloperasjoner utført av den andre legen som ikke er utdannet ortoped, og pasienter har fått medhold i pasientskadenemda, ifølge NRKs dokumentasjon.

Flere av ortopedene som jobber, eller har jobbet ved sykehuset i Flekkefjord, er også involvert i sakene om feilbehandling.

• 2018: Lovbrudd i fire tilsynssaker som gjaldt ortopedi i Flekkefjord, men bare én i Kristiansand.
• Det ble i fjor utført nesten tre ganger så mange ortopediske operasjoner i Kristiansand i forhold til i Flekkefjord.
• Tall fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) viser at 24 pasienter har fått medhold i ortopediske saker fra Flekkefjord for skader fra 2014 og frem til i dag. I Kristiansand fikk 27 medhold i samme periode.
• I 2018 og 2019 har like mange pasienter fått medhold i ortopedi-saker i Flekkefjord og Kristiansand.

– Antallet saker som har vært ved kirurgisk ortopedisk avdeling i Flekkefjord, er overveldende, sier leder i Norsk ortopedisk forening Cato Kjærvik.

Han mener det er svært spesielt at generelle kirurger fortsatt går i turnus som ortopeder.

– Her har du et sykehus som ikke har full dekning av ortopeder og fortsatt holder på med ortopedi i utstrakt grad. Det blir diskutert i bransjen, sier Kjærvik.

– Har vært vurdert som forsvarlig

I flere år har fagmiljøet i Kristiansand slått alarm, og ment at pasientsikkerheten er truet i Flekkefjord. Like før jul sendte leder ved ortopedisk avdeling der, Øystein Berg, en bekymringsmelding til fylkeslegen. Vedlagt var 11 konkrete saker der pasienter hadde blitt feiloperert i Flekkefjord, og kommet seg til Kristiansand for å forsøke å reparere skadene.

I brevet pekes det spesielt på at legen som er involvert i mange av tilsynssakene, driver utstrakt ortopedisk virksomhet.

Til tross for feilbehandlinger, mener klinikkdirektør i Flekkefjord Vegard Øksendal Haaland at ordningen har vært forsvarlig:

– Denne ordningen har vært vurdert som forsvarlig. Praksisen har vært avklart med fagdirektør, og fylkeslegen har vært kjent med ordningen, sier klinikkdirektør Vegard Øksendal Haaland.

Men assisterende fylkeslege Aud Garmann Askevold sier de ikke har vært klar over hvordan dette har foregått:

– Tilsynssakene vi har hatt til behandling, har avdekket at generelle kirurger har gjort relativt omfattende ortopediske operasjoner alene, og de har utført planlagte ortopediske inngrep uten assistanse også på dagtid.

Hun forutsetter at denne praksisen ikke fortsetter:

– De som blir behandlet i Flekkefjord, får en dårligere behandling enn hvis de hadde blitt operert et annet sted i helseforetaket, sier Askevold.

– Vi beklager at det har tatt disse årene

Det er fagsjef ved Sørlandet sykehus, Per Engstrand, som har det overordnede ansvaret for kvaliteten både i Flekkefjord, Arendal og Kristiansand. Han forsvarer at kirurgene har blitt brukt:

– Generelle kirurger kan også operere ortopedi, men så har det skjedd noen uønskede hendelser, og det er jo beklagelig.

– Men dere skulle jo ordne opp i 2014?

– Vi lovte å starte en prosess. Vi beklager at det har tatt disse årene.

I april starter det opp en ordning der ortopeder fra Kristiansand skal pendle til Flekkefjord for å operere. Det var den nye administrerende direktøren som i januar bestemte dette. Da var det halvannet år siden en arbeidsgruppe hadde kommet med denne anbefalingen for å få opp kvaliteten.

– Det har jo skjedd en del på disse årene dette har tatt å få på plass?

– Ja, og uønskede hendelser kan skje igjen, også når ortopeder opererer, sier Engstrand.

Beklager feilene

Kirurgen som opererte Finn Åge Olsen, gikk i februar ut i permisjon fra stillingen i Flekkefjord. Han har operert pasienter helt frem til da. Først nå starter legen på en spesialisering innen ortopedi ved sykehuset i Kristiansand.

Den andre legen går fremdeles i vaktene inntil den nye rulleringen fra Kristiansand starter opp. Sykehuset opplyser at han sluttet å operere ortopedi i løpet av 2018, og at han nå bare skal vurdere pasientene.

Legene som er omtalt i denne saken, skriver i en felles uttalelse:

«Vi beklager sterkt at behandling av de aktuelle pasientene har påført dem ekstra belastning og lidelse. Vi har alltid som mål å gi alle pasienter best mulig hjelp og behandling. Å gjøre feil berører oss som mennesker og fagpersoner. Vi tenker på dem som skal leve med våre feil resten av sine liv. Det er viktig for oss å si at disse hendelsene er behandlet i våre interne systemer og har vært behandlet og behandles av tilsynsmyndighetene. På den måten lærer og forbedrer vi rutiner og systemer.»