Finn Åge Olsen
Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK

De ødelagte

I årevis har innbyggerne i Flekkefjord kjempet for å beholde lokalsykehuset. Nå forteller flere pasienter om grove feiloperasjoner og et liv som ufør.

– Jeg skulle ha vært på sjøen nå. Kameratene mine maser på meg hele tiden, sier Finn Åge Olsen (57).

Før var han alltid ute i båten. Nå er det nærmeste han kommer sjøen varmtvannsbassenget på Sørlandsbadet i Lyngdal. I vannet som holder 34 grader trener han én gang i uka.

Livet til 57-åringen ble forandret for alltid da han falt én meter ned fra en stige og brakk ankelen. I mai i fjor endte feiloperasjonene med at høyrebeinet måtte amputeres.

Legen som utførte to av reoperasjonene ved det tidligere nedleggingstruede sykehuset i Flekkefjord, var ikke utdannet ortoped.

Finn Åge har fått livet snudd på hodet etter feilbehandlingen. Og han er ikke den eneste.

Høsten 2018 begynte tilsynssaker mot lokalsykehuset å strømme inn til fylkeslegen. NRK valgte derfor å undersøke hva som har skjedd.

Helsetilsynet mener sykehuset har drevet uforsvarlig. I januar ga de sykehuset frem til sommeren på å rydde opp.

– Politikere, fagfolk i Flekkefjord og befolkningen vil ha et sykehus med akuttkirurgi, men hvis prisen er at kvaliteten ikke blir god nok, skal man tenkte seg om to ganger, sier seniorrådgiver Bjørn Øglænd i Helsetilsynet.

Noen pasienter som skulle vært sendt til større sykehus, er døde. Flere har blitt operert uten grunn, og endt som uføre.

Ofrene er mange. Vi skal møte tre av dem.

Finn-Åge (57)

Mistet beinet etter feiloperasjon ved lokalsykehuset

Jeg pleide å ha barnebarna på overnatting. Det orker jeg ikke lenger. 

Finn Åge Olsen

Finn Åge makter ikke lenger så mye av det han gjorde før. Ankelbruddet endret alt. Operasjonen ble utført feil, og beina tålte ikke opptreninga. Han pådro seg nye brudd, og fikk infeksjon. Til slutt ble det så alvorlig at han måtte amputere.

Felles skjebne

Sammen med Finn Åge i bassenget befinner Odd Egil Stenehjem (54) seg. De to karene har blitt kjent med hverandre på treningen. Odd Egil har også dårlig erfaring med lokalsykehuset.

Odd Egil (54)

Ufør etter unødvendig hofteoperasjon.

Jeg kan ikke sykle, ikke svømme, ikke gå lengre turer

Odd Egil

Han pleide å suse rundt på veiene på Sør – og Vestlandet med motorsykkelen. Han kjente på en helt spesiell frihet. Vind i fjeset. Lyder og lukter som kommer nærmere enn når du sitter i bilen.

Han og kona Else gikk også lange turer. Besteg fjelltopper med fin utsikt.

For to år siden solgte han motorsykkelen. En unødvendig hofteoperasjon har gjort ham hundre prosent ufør. Å sitte i timevis på motorsykkelen er ikke lenger mulig. Smertene i hofteprotesen som aldri skulle vært satt inn, blir for voldsomme.

Han må også ta smertestillende når han skal sove, men det er ikke alltid det hjelper.

– Jeg kan heller ikke sykle, svømme eller gå lange turer. Livet mitt er snudd helt opp ned, sier Odd Egil.

Det er nå litt over tre år siden han ble henvist til ortoped for å finne ut hvorfor beinet plutselig kunne svikte under ham.

Ved Flekkefjord sykehus kunne han få time kjapt, så derfor valgte han det.

Etter kun én konsultasjon hos ortopeden der, ble det bestemt at han måtte operere inn totalprotese i hofta. Røntgenbildene tilsa ikke at dette var problemet. Legen baserte avgjørelsen på «kliniske funn».

Helsetilsynets gransking etter operasjonen skulle vise seg å bli knusende.

– De tok begge knærne mine

På det lille tettstedet Vanse i Farsund kommune bor Annette Tjelta. Til daglig jobber hun i butikk. Hun sliter med å utføre jobben sin etter en unødvendig kneoperasjon i januar 2017.

Annette (43)

Ble operert i knærne uten grunn. Klarer ikke lenger å jobbe fulltid.

Jeg var smidig og myk, nå er jeg helt stiv.

Annette

Annette slet med et vondt venstrekne. En MR-undersøkelse viste at hun hadde en cyste på fem centimeter der inne. Ifølge henne sa legen på Flekkefjord sykehus at den kunne sammenliknes med en blodpropp.

– Han sa at cysten var en «tikkende bombe, og at det vil være svært smertefullt dersom den sprekker, forteller Annette.

På operasjonsdagen nevnte hun for kirurgen at hun muligens hadde en liten cyste i høyre kne også. Det hadde ultralyd hos revmatolog vist. Legen foreslo at begge knærne ble operert samtidig med kikkhullsoperasjon. Da slapp hun å komme tilbake for å ta det andre kneet.

– Går det bra da?, spurte hun skeptisk.

Legen svarte ifølge henne at det var en så liten operasjon at det ikke ville være noe problem. Hun kunne være tilbake på jobb etter to uker.

– De tok begge knærne mine, forteller Annette.

I ettertid fikk hun vite at slike cyster svært sjelden blir operert, og aldri med metoden som denne legen brukte.

Det gikk ikke slik legen sa. Det tok nesten et halvt år før hun var tilbake på jobb. Da i 20 prosent stilling. Nå har hun nettopp økt til 80 prosent etter å ha jobbet 50 prosent i lengre tid. Det er usikkert om hun vil klare full jobb igjen.

Det ble aldri tatt noe MR-bilde av høyre kne i forkant av operasjonen. Hun kan heller ikke opereres på ny. Det vil gjøre knærne verre.

43-åringen kan ikke løpe etter feiloperasjonen. Hun sliter også med smerter i knærne. Spesielt i det høyre som var problemfritt i utgangspunktet.

Annette lurte lenge på hva kirurgen ved Flekkefjord sykehus egentlig hadde gjort med knærne hennes. Det første svaret fikk hun ti måneder etter operasjonen.

Det hun da fikk vite skulle vise seg å være mildt sagt overraskende.

– Opererer mer enn de skal

På kontoret til fylkeslegen i Agder hoper saksdokumentene seg opp.

– Vi har ikke visst at det var et slikt omfang. Jeg forstår det ikke selv, sier assisterende fylkeslege i Agder, Aud Garmann Askevold.

De tre siste årene har det kommet 28 tilsynssaker mot sykehuset. Mange ble rullet opp i fjor. I 15 saker er det konkludert med lovbrudd. 12 av disse gjelder kirurgisk avdeling, de fleste ortopedisk. Fire saker derfra er fortsatt til behandling.

– Disse tallene er ekstra oppsiktsvekkende fordi denne avdelingen er relativt liten, sier hun.

I Flekkefjord endte fire ortopedi-saker med lovbrudd i fjor. I Kristiansand var det bare én slik sak med lovbrudd. Der ble det operert nesten tre ganger så mange.

Fylkeslegen mener sykehusledelsen har hatt manglende styring og kontroll.

– Ved små sykehus får de lov å jobbe mer på egen hånd, og påtar seg nok mer enn de skal, sier Garmann Askevold.

Tall fra Norsk pasientskadeerstatning viser at 24 pasienter har fått medhold i ortopediske saker fra Flekkefjord fra 2014 og fram til i dag. I Kristiansand fikk 27 medhold.

NRK har bedt ledelsen ved Sørlandet sykehus om å få tall på antall operasjoner i forhold til folketallet for hvert av de tre sykehusene i Flekkefjord, Arendal og Kristiansand.

Disse viser at sykehuset i Flekkefjord opererte i gjennomsnitt 20 prosent mer på befolkningen enn det som er gjort i Arendal og Kristiansand.

Fylkeslegen mener det er svært alvorlig at det har kommet så mange klagesaker mot lokalsykehuset.

– Det er flere saker, og de er mer alvorlige. Flere handler om pasienter som har blitt operert uten grunn. Sånn er det ikke på andre sykehus, sier hun.

Sykehuset har slitt med å få nok ortopeder til å fylle vaktene, og det har i perioder manglet fagansvarlig ortoped.

Dokumentasjon NRK har fått ut, viser at to kirurger ved sykehuset har gått i fast ortopedi-turnus uten å være ortopeder. Ortopeder har en tilleggsutdanning på fem år i sykdommer og skader i skjelett og muskulatur.

– Vi forutsetter at denne praksisen ikke fortsetter, sier Garmann Askevold.

Det er umulig å sammenlikne antall tilsynssaker ved de ulike sykehusene, på grunn av ulike funksjoner og pasientinntak, ifølge Helsetilsynet. NRK har likevel sett Flekkefjord opp mot ni andre sykehus av samme størrelse. Tall fra i fjor viser at Flekkefjord lå markert høyere enn de fleste andre, kun slått av ett sykehus. Mange hadde bare én sak med lovbrudd.

Aud Garmann Askevold

Assisterende fylkeslege i Agder, Aud Garmann Askevold sier at flere pasienter ved Flekkefjord sykehus har blitt operert uten at det er grunn til det.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK

Fakkeltogene

Flekkefjord sykehus har for mange blitt synonymt med fakkeltog. Hver gang myndighetene har foreslått å legge ned deler av driften, har protestene kommet.

Da ledelsen ved Sørlandet sykehus ville legge ned akuttkirurgien i 2015 gikk over 5000 mennesker i gatene i sørlandsbyen med tente fakler.

Sørlandet sykehus består av et sentralt sykehus i Kristiansand og lokalsykehusene i Arendal og Flekkefjord. Fra Flekkefjord er det 11 mil til Kristiansand og 13 mil til Stavanger.

Ledelsen ved helseforetaket har flere ganger ønsket å legge ned akuttkirurgien i Flekkefjord. De har lagt vekt på at det er vanskelig å få ansatt kvalifiserte leger, og at det er for få operasjoner til å opprettholde et godt faglig miljø.

I 2015 vedtok sykehusdirektøren at det ikke lenger skulle utføres akutte mageoperasjoner i Flekkefjord fordi kvaliteten var for dårlig.

Etter opphetede politiske debatter omkring Nasjonal sykehusplan besluttet regjeringen i 2017 at akuttkirurgien skulle bestå.

Helseminister Bent Høie har holdt hånda over det lille sykehuset, og gått imot sykehusledelsens ønske.

Legene fortsatte å operere i Flekkefjord. Hofter, skuldre, knær og ankler. Enkelte uten å være ortopeder.

Fikk for langt bein

Odd Egil Stenehjem valgte å la seg operere i Flekkefjord fordi det var kortest ventetid der. I dag angrer han på valget.

Motorsykkel og toppturer er byttet ut med opptrening.

Fra å ha full jobb der han løfta tonnevis med metall hele uka, er han nå hundre prosent ufør.

– Det er tidlig å slutte å jobbe. Jeg savner arbeidskamerater og miljøet. Det kan bli lange dager, sier han.

Helsetilsynet konkluderer med at han ikke skulle vært operert. Den relativt unge mannen burde vært bedre utredet. Annen behandling skulle vært prøvd før operasjon.

I ettertid har sakkyndige slått fast at hofta ikke var årsaken til smertene han hadde da han gikk til legen.

– De mener det kan ha vært en nerve som har vært i klem, eller noe sånt, sier Odd Egil.

I tilsynssaken står følgende:

Fylkesmannen har kommet til at det ikke var indikasjon for innsetting av totalprotese i september 2016. Det er heller ikke dokumentert at pasienten ble informert om komplikasjoner som kan forekomme ved denne type inngrep

Ikke bare var operasjonen unødvendig. Den var også mislykket. Hofteprotesa som ble satt inn var altfor lang.

– Jeg var ikke i narkose under inngrepet, så jeg husker legene diskuterte seg imellom at protesa var 2,5 centimeter for lang. De satte den inn likevel. Jeg var i en døs, og klarte ikke si noe.

Resultatet ble at han måtte gå på krykker med en fot som var for lang.

Etter et halvt år var smertene uutholdelige. Han fikk time i Stavanger til ny operasjon. Inni i hofta fant de bakterier. Han fikk satt inn ei protese som passet, og ble satt på en flere måneder lang antibiotikakur.

– De lurte jo veldig på hvorfor jeg var operert i utgangspunktet. Det skulle jeg ikke vært.

Odd Egil har aldri blitt god igjen. Dagene med arbeidskameratene på fabrikken er byttet ut med rolig hjemmeliv. Han går mye rundt i leiligheten fordi det gjør vondt å sitte stille for lenge om gangen.

Tidligere bodde han og kona i et rekkehus på Nærbø i Rogaland. Siden han sliter med å gå i trapper, bor de nå i en leilighet med alt på ett plan i Lyngdal.

– Jeg prøver å la være å tenke på det som har rammet meg. Prøver å skyve det vekk. På det verste nytter det likevel ikke fordi det er så vondt, sier Odd Egil Stenehjem.

Odd Egil Stenehjem og Finn Åge Olsen

For Odd Egil Stenehjem (t.v.) og Finn Åge Olsen er opptrening en viktig del av hverdagen. Her tar de en kaffe sammen etter trening i behandlingsbassenget.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK

Ville ikke opereres i Flekkefjord

Fredag 15. september 2017 er en dag Finn Åge Olsen aldri glemmer. Han hadde kost seg på sjøen hele dagen. Nå skulle han en tur innom sønnen for å hjelpe til med bygging av et halvtak.

Da han sto på stigen for å strekke seg etter verktøyet, sklei den unna. Finn Åge ramlet i bakken. Den høyre ankelen brakk. Han fikk også skader i venstrefoten.

Lyngdølen ble kjørt til akuttmottaket på Flekkefjord sykehus.

– Men jeg ville ikke opereres der. Jeg har diabetes, og mente de ikke hadde peiling på den sykdommen kombinert med sår.

Han ble operert hele tre ganger i høyre bein og en gang i venstre i dagene etter fallet. En lege som ikke er ortoped foretar reoperasjon.

57-åringen ble liggende på sykehuset med store smerter i ukevis. Etter hvert ble han tilbudt opphold på et opptreningssenter.

Men sårene grodde ikke, og skruer og plater løsnet. Beinet var brennhett av betennelse, og beina tålte ikke treninga. Nye brudd. Opptreningssenteret ba Flekkefjord sykehus ta nye MR-bilder.

Så skjedde det noe svært spesielt:

Innkallingen til å ta nye bilder og innkallingen til reoperasjon lå i postkassa samme dag.

– Hvor sprøtt er ikke det? Jeg blir kalt inn til ny operasjon før de hadde tatt bilder av beina, sier han.

Finn Åge sa at han ikke ville opereres i Flekkefjord og mener han ble nektet fritt sykehusvalg.

– Jeg sa flere ganger at jeg ville vekk, sier 57-åringen.

I januar 2018 ble han operert på ny. Sykehuset ville transplantere bein fra hoftekammen til ankelen. Det ble satt inn nye skruer og plater.

Også denne omfattende reoperasjonen blir utført av en kirurg som ikke er utdannet ortoped.

Operasjonen var så komplisert at sykehuset i Kristiansand mener den burde vært utført ved Oslo universitetssykehus, ifølge dokumentasjonen Finn Åge har fått i klagesaken.

Flekkefjord sykehus

Flekkefjord sykehus har vært nedleggingstruet i flere runder. I 2017 besluttet regjeringen av sykehusets akuttfunksjoner skulle bestå.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK Luftfoto

– Nektet å bli med til sykehuset

Nye måneder med ekstreme plager ventet. En fredag i mars var han så dårlig at han ikke klarte å dra hjem fra sårskiftet på sykehuset i Flekkefjord.

– Jeg hadde høy feber, men de målte den aldri, og sendte meg likevel hjem, sier Finn Åge.

Dagen etter måtte han hentes av ambulansen. Han sa han ikke ville til Flekkefjord, og ba om at ambulansepersonellet kjørte han til Kristiansand. De sa de ikke hadde lov, forteller han. Ved akutte hendelser, skal pasienter kjøres til nærmeste sykehus.

Lyngdølen nektet å bli med.

– Jeg tok to sterke tabletter, og fikk tak i en kamerat som kjørte meg til Mandal legevakt. De målte 40 i feber, og sendte meg med blålys til Kristiansand.

Han ankom med en CRP på over 400. Normal verdi er under 10. Finn Åge lå mer eller mindre i koma den påfølgende uka. Med åpne sår og gule stafylokokker i beinet.

Bakteriene vrimlet i det kokende beinet. I Kristiansand fikk ortopedene renset sårene og hentet ut skruer og metall.

Han ble satt på en seks uker lang antibiotikakur. Legene i Kristiansand trodde de hadde reddet beinet. Men da han var på en oppfølgingskontroll viste det seg at det hadde utviklet seg fra vondt til verre.

Plutselig sprakk såret opp, og betennelsen rant ut mens legen så på, forteller Finn Åge. Det var ingen vei tilbake. Beinet måtte amputeres.

– Jeg sa at jeg vil ha en halvtime for meg selv. Så sa jeg at dere får operere så fort som mulig, forteller han.

Han er bestefar til tre gutter på 6, 7 og 8 år. Før amputasjonen passet han dem stadig vekk. Sammen bakte de brød og pizza, en aktivitet Finn Åge er glad i. De var også mye ute i båten. Fisket og dro på utflukter.

57-åringen var ufør på grunn av en tidligere ryggskade før han brakk ankelen, men hadde likevel en veldig aktiv tilværelse.

Med beinprotese er det vanskelig å holde tritt med tre energiske guttunger. Nå ser han dem altfor sjelden selv om de kun bor en halvtimes kjøretur unna.

– Jeg pleide å ha barnebarna på overnatting. Det orker jeg ikke lenger. Jo mer jeg tenker på hvordan livet har blitt, jo mer fortvilet blir jeg, sier Finn Åge.

Finn Åge og barnebarna

Finn Åge skulle ønske han hadde hatt mer overskudd til å følge opp barnebarna Kim Ronny (bak), Finn Ove (t.h.) og Kristoffer.

Foto: Privat

Tilsynssak

Sørlandet sykehus har gjort en intern gransking av denne saken. Konklusjonen er entydig: Det har vært en alvorlig feilbehandling. Sykehusets eget kvalitetsråd skriver dette i en rapport:

Saken vurderes til ikke å ha god nok kvalitet i forhold til utført ortopedisk inngrep»

Nå ligger saken til behandling hos Helsetilsynet.

Legen som utførte reoperasjonene, var involvert i fire tilsynssaker i fjor. Alle endte med lovbrudd.

– Jeg snakker med mange som er skadet, men de våger ikke stå frem i frykt for bygda. Jeg kan aldri få beinet tilbake, men det beste som kunne skjedd var at legene ikke får fortsette å praktisere, sier Finn Åge.

NRK har vært i kontakt med flere pasienter som har blitt feilbehandlet ved sykehuset i Flekkefjord. De bekrefter det Finn Åge Olsen sier. De er redde for å bli utstøtt i lokalmiljøet.

– Jeg var smidig og myk, nå er jeg helt stiv

Annette Tjelta er ikke redd for å fortelle sin historie. Nå sitter hun på rumpa på kjøkkengulvet hjemme i eneboligen sin. Hun demonstrerer hvordan kneoperasjonene har gjort livet mer utfordrende.

– Sitter jeg på huk får jeg veldig vondt. Jeg kan heller ikke stå på alle fire eller løpe. Før var jeg smidig og myk, men nå er jeg helt stiv, sier Annette.

På spisebordet ligger saksdokumentene. Bunken vokser stadig.

Hun forstår ikke hvorfor legen handlet som han gjorde. Én ting var at han opererte begge knærne samtidig. Noe helt annet var det hun fikk vite da hun var til kontroll ved sykehuset i Kristiansand ti måneder etter operasjonen.

Det viste seg at hun fortsatt hadde en cyste på fem centimeter i venstre kne.

– Jeg vet faktisk ikke hva legen i Flekkefjord har gjort i kneet mitt, annet enn at han fjernet litt brusk, sier Annette.

Ortopeden i Kristiansand fortalte henne at det ikke er medisinsk mulig å fjerne en så stor cyste med kikkhullsoperasjon. Da må det en åpen kneoperasjon til.

Hun fikk også vite at det er svært sjelden cyster som den hun har opereres ut.

I halvannet år prøvde hun å få svar på MR-bildene som ble tatt i etterkant av operasjonen. Fra sykehuset fikk hun beskjed om at kirurgen skulle sende bildene til fastlegen hennes. Til tross for tre purringer fra Annette kom bildene aldri dit.

Hun klaget også saken inn til Norsk pasientskadeerstatning. Først da fikk hun svar på hva som hadde skjedd. Kirurgen hadde blant annet fjernet litt brusk.

Pasientskadenemnda har slått fast at operasjonen ikke skulle vært utført. I vedtaket skriver de:

Pasientskadenemnda er etter dette kommet til at operasjonen 30.01.17 ikke skulle ha vært utført, og det foreligger en svikt ved behandlingen

Men de har ikke funnet grunn til å innvilge erstatning. Nemnda mener plagene hun nå sliter med skyldes slitasjegikt.

– Det kan godt være at jeg har slitasje, men plagene i det friske høyrekneet oppsto på operasjonsdagen, fastslår Annette.

Før var hun en aktiv person. Hun elsket å hoppe fra broa på badeplassen. Hev seg ivrig med i lek når de tre voksne barna hennes spilte fotball. Nå er hun mer tilbakeholden. Redselen for å skade knærne enda mer ligger hele tiden under.

Som så mange andre i distriktet ønsker hun å beholde sykehuset i Flekkefjord, men ikke for enhver pris.

– Jeg synes det som har hendt med meg og flere andre, er tragisk. De må få inn kvalifiserte folk. Leger som stadig gjør feil, må stoppes, sier Annette Tjelta.

Annette Tjelta

Annette Tjelta viser hvordan hun må sitte for å nå de innerste tingene i nederste kjøkkenskap. På grunn av knærne greier hun ikke sitte på huk.

Foto: Per Kåre Sandbakk / NRK

Ikke forsvarlig

Avdelingsoverlege Øystein Berg ved ortopedisk avdeling i Kristiansand har flere ganger slått alarm om forholdene ved avdelingen i Flekkefjord.

Han har ment at avdelingen ikke har blitt drevet forsvarlig. I desember 2018 sendte han en bekymringsmelding til fylkeslegen. Den inneholdt en liste på 11 konkrete saker.

Pasientene kom til Kristiansand i et forsøk på å få reparert skadene etter at de hadde blitt feiloperert i Flekkefjord.

– Tidligere sendte vi pasienter til Flekkefjord hvis vi hadde fullt hos oss. Det har vi slutta med. Det er ikke trygt, sa Berg til NRK i januar.

Oppretter ny turnusordning

Fagdirektør Per Engstrand ved Sørlandet sykehus synes det er leit å høre hvordan livene til Finn Åge, Odd Egil og Annette er i dag.

– Det er tre triste historier som fikk et uønsket utfall. Jeg beklager at pasienter som er behandlet ved vårt sykehus har endt opp med så mye plager og lidelser, sier han.

Engstrand erkjenner at sykehusledelsen burde tatt grep tidligere.

– Vi har ikke vært gode nok til å se sammenhenger over tid. Det har samlet sett blitt for mange saker.

Han sier det har vært vanlig ved små sykehus at generelle kirurger med noe kompetanse på ortopedi, også har operert slike inngrep.

– Vi har fokus på kvalitet. Leger uten spesialistutdanning i ortopedi kan gjøre ortopediske inngrep. Dette avhenger av type inngrep og erfaring hos legen. Men det har vært uønskede hendelser. Det er beklagelig.

I slutten av januar vedtok sykehusledelsen å styrke vaktordningen i ortopedi ved sykehuset i Flekkefjord. Fra april skal ortopeder pendle fra Kristiansand til Flekkefjord i en ny turnusordning.

Engstrand sier også at overbehandling er noe ledelsen har satt søkelys på, men det er først de siste tre årene de har fått rapporter som viser overforbruk av sykehustjenester på noen områder.

Helsetilsynet kritiserer sykehusledelsen for manglende kontroll og styring.

– Når det gjelder kontroll og fokus på kvalitet, så har vi systematisk jobbet med det de siste fem-seks årene. Vi har en god systematikk for å måle kvaliteten, sier Engstrand som mener sykehuset har holdt dette høyt.

Beklager sterkt

Legene som har operert vil ikke la seg intervjue av NRK. Men i en e-post beklager legen som opererte Finn Åge Olsen at pasienter har blitt påført belastning og lidelse.

Klinikksjefen ved sykehuset i Flekkefjord, Vegard Øksendal Haaland, skriver i en e-post at han mener ortopedi-ordningen har vært forsvarlig. Han sier legene uten faglig tilleggsutdanning har hatt annen verdifull erfaring og mulighet til å konsultere spesialister.

Han legger til at ordningen har vært godkjent av fagdirektøren, selv om det over lengre tid har vært et ønske om å gå bort fra praksisen.

De tillitsvalgte ved Flekkefjord sykehus har etterlyst mer samarbeid med sykehusene i Kristiansand og Arendal helt siden 2014. Blant annet for å opprettholde kompetansen.

Kari Marie Løvland har vært tillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund ved sykehuset i Flekkefjord i flere år. Hun mener de har stått mye alene.

– Spesielt innenfor ortopedien har vi vært overlatt til oss selv, sier Løvland.

Fagdirektør Per Engstrand viser til at de nå tar grep med den nye pendlerordningen.

Livet som ufør

Hver tirsdag møtes Finn Åge Olsen og Odd Egil Stenehjem i behandlingsbassenget i Lyngdal. De har en ting felles. Begge har fått livene sine snudd på hodet etter operasjoner ved lokalsykehuset i Flekkefjord.

Den ene må leve resten av livet med beinprotese, den andre med hofteprotese.

Odd Egil har solgt motorsykkelen. Finn Åge har heller ikke båten sin lenger.

Annette fikk nylig noe å glede seg over.

– For tre måneder siden ble jeg bestemor til lille Zelda. Jeg blir nok en litt tregere bestemor enn jeg hadde ønsket å være, sier hun ettertenksomt.

Som tidligere omtalt i denne artikkelen har det de tre siste årene kommet 28 tilsynssaker mot Flekkefjord sykehus. I 15 av disse sakene har Helsetilsynet konkludert med lovbrudd.

Les sammendrag av rapportene her: Fire pasienter døde etter feilbehandling

Historikk

Lokalsykehuset i Flekkefjord har i årevis vært under press. Her kan du lese flere hendelser som NRK har omtalt mens sykehusstriden har pågått.

OPPDATERT: NRK Sørlandet har siden desember i fjor skrevet flere saker om feilbehandlinger ved Flekkefjord sykehus. I den forbindelse ble redaksjonen innklaget til PFU av tillitsvalgte ved Sørlandet sykehus. PFU har behandlet saken og mener NRK Sørlandet ikke brøt god presseskikk.

Finn Åge Olsen og Odd Egil Stenehjem

Finn Åge Olsen og Odd Egil Stenehjem har begge fått redusert livskvaliteten etter feiloperasjoner.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK