Hopp til innhold

Ferdigbehandlede pasienter bor årevis på psykiatrisk avdeling

Flere ferdigbehandlede pasienter med psykiske problemer har bodd over år på psykiatrisk avdeling ved Sørlandet sykehus fordi hjemkommunene ikke klarer å ordne et tilfredsstillende botilbud.

Sørlandet sykehus Kristiansand

Sørlandet sykehus i Kristiansand.

Foto: Per-Kåre Sandbakk

Ledelsen på psykiatrisk avdeling ved Sørlandet sykehus mener det er problematisk og utilfredsstillende at disse pasientene har sitt hjem på et sykehus.

Vegard Øksendal Haaland

Avdelingsleder Vegard Øksendal Haaland.

Foto: Kari Jeppestøl Arntzen / NRK

Avdelingsleder Vegard Øksendal Haaland sier flere pasienter har bodd på Sørlandet sykehus over år.

– For tiden har vi nok 5–6 personer innlagt som strengt tatt burde hatt et egnet kommunalt botilbud, men hvor kommunen ikke klarer å legge tilfredsstillende rammer rundt personen, sier Haaland til NRK.

Han sier sykehuset tilbyr en god løsning til disse pasientene når situasjonen er slik den er.

– For de pasientene det gjelder tenker vi at det er den beste løsningen for disse, men samtidig er dette et resultat av at kommunene ikke har de lovhjemler og ressurser som skal til for å kunne gi disse personene en egen bolig, sier Haaland.

At pasienter som er ferdigbehandlet må fortsette å bo på sykehus er en beklagelig situasjon som hverken kommunene eller sykehuset ønsker.

Regiondirektør i KS Jan Inge Tungesvik

Ingen skal måtte bo på sykehus

Sørlandet sykehus gammelt murbygg

Psykiatrisk avdeling ved Sørlandet sykehus i Kristiansand holder blant annet til i de gamle sykehusbygningene på Eg.

Foto: Kai Stokkeland / NRK

Avdelingslederen ved Sørlandet sykehus sier det er en klar målsetting at ingen pasienter skal måtte bo fast på et sykehus.

– I Norge skal ingen bo på sykehus. Spesialisthelsetjenestens oppgave er å gi behandling, mens omsorgsoppgaver og bistand til å bo er en kommunal oppgave. Utfordringen blir når vi må ha pasienter boende hos oss over lang tid som strengt tatt er ferdigbehandlet og kun har et omsorgsbehov. Dette legger beslag på døgnplasser som kunne vært brukt til å gi andre personer et behandlingstilbud, sier Haaland.

Han poengterer at kommunene i mange tilfeller forsøker å legge forholdene til rette slik at pasientene skal få et kommunalt botilbud med de støttetiltakene pasientene trenger.

– Det er rammene som er gitt kommunene som er den største utfordringen. Kommunene gjør forsøk på å løse dette, men problemet er at disse pasientene er ferdigbehandlet hos oss, men de er ikke helbredet. Noen pasienter har en utfordrende adferd og trenger et tilrettelagt opplegg i sin kommune. De juridiske rammene kommunene i dag rår over er ikke tilstrekkelig for å kunne gi et godt nok tilbud. Resultatet er at pasientene blir boende på sykehuset. Hadde pasientene vært helbredet og helt friske, så hadde mye vært enklere, sier Haaland.

– Hva gjør det med pasientene å bo fast på et sykehus i årevis?

– Det er en lite tilfredsstillende løsning slik jeg ser det. Men pasientene har et godt omsorgstilbud hos oss, selv om forholdene på et sykehus ikke er slik de ville ha vært i en kommunal bolig, sier Haaland.

– Må vi også i fremtiden regne med at ferdigbehandlede pasienter må bo lenge på sykehuset?

– Ja, med dagens lovverk så har ikke kommunene mulighet for å gi denne gruppen pasienter et godt og forsvarlig omsorgstilbud. Så vi må nok dessverre regne med det, sier Haaland.

– En beklagelig situasjon

Jan Inge Tungesvik, leder KS Agder

Regiondirektør i KS Agder Jan Inge Tungesvik.

Foto: Thomas Sommerset / NRK

Regiondirektør i kommunenes fagorganisasjon KS, Jan Inge Tungesvik, sier det jobbes kontinuerlig med et helhetlig pasientforløp, men at disse sakene er veldig komplekse og vanskelige.

– Vi er heldige i vår region at det er en god samhandling mellom sykehuset og kommunene. Men at pasienter som er ferdigbehandlet må fortsette å bo på sykehus er en beklagelig situasjon som hverken kommunene eller sykehuset ønsker. Vi jobber intenst med et helhetlig pasientforløp og samhandlingsreformen handler jo om sykehusets organisering og flyten av pasienter mellom sykehuset og kommunene, sier Tungesvik.

Han sier det bekymrer kommunene dersom det blir en "propp" i dette systemet.

– Men dette handler også om hva pasientene kan komme hjem til etter sykehusbehandling. Kommunene og lokalsamfunnet må være i stand til å ta imot disse pasientene og det er ofte en utfordring innenfor rusomsorg og psykiatri, sier han.

– Handler dette om mer enn penger?

– Det handler om kommunale økonomiske rammer, men i rusomsorg og psykiatri handler det også om hvordan man klarer å organisere hjelpen til disse pasientene i forhold til et helt lokalsamfunn. Men alle forstår jo at det ikke er riktig dersom noen pasienter er på et feil behandlingsnivå og ikke får det tilbudet de trenger, sier Tungesvik.

Vanskelige saker

Geir Stangeland

Fylkeslege Geir Stangeland.

Foto: Reidar Mosland / NRK

Å bo fast på en psykiatrisk institusjon eller sykehus var vanlig i Norge tidligere, men dette prinsippet gikk man bort fra på 70-tallet.

Fylkeslege Geir Stangeland i Vest-Agder sier det er svært viktig at psykiatriske pasienter blir skrevet ut etter endt sykehusbehandling, men sier disse sakene ofte er svært vanskelige.

– På 70-tallet erfarte man at pasienter som bor på institusjon eller sykehus over lengre tid blir preget av dette. Det gjør noe med disse menneskene. De utvikler ikke et sosialt liv og en egen hverdag. Vi jobber derfor nå ut ifra et prinsipp om at pasienter skal skrives ut til nærsamfunnet så fort som mulig, sier Stangeland.

Han påpeker at det er negativt for psykiatriske pasienter å bli boende på sykehus, men at det også er negativt for denne gruppen pasienter dersom forholdene ikke er lagt til rette i hjemkommunen.

– Ofte må det tilrettelegges så mye i kommunen at det er praktisk vanskelig å få til. Mange pasienter kan være særdeles krevende å håndtere og kommunene må kanskje ha egnet personale tilgjengelig hele tiden. Men ressursene varierer fra kommune til kommune. Noen kommuner har boliger spesielt egnet for slike pasienter, mens andre kommuner ikke har dette. Det er mange hensyn å ta og mange nyanser i disse sakene, men det er uansett ikke tilfredsstillende. Og i forhold til norsk regelverk så skal ikke pasientene bli den lidende part, fordi kommunene ikke klarer å tilrettelegge, sier Stangeland.

Føler seg utrygge uten faste rammer

Fylkeslegen i Vest-Agder mener det må være et uttalt mål at alle skal få et tilrettelagt botilbud, men man må unngå at pasienter sendes ut av sykehuset og blir overlatt til seg selv.

– Mange psykiatriske pasienter føler seg svært utrygge uten en ramme rundt seg, sier Stangeland.

Han har regelmessig henvendelser om slike pasienter og må veilede og gi råd til kommunene om hvordan de skal løse dette.

Og Stangeland fremhever at disse utfordringene ikke bare gjelder i psykiatrien.

– Utfordringene rundt et botilbud i hjemkommunen gjelder også pasienter med kroniske plager og ikke bare pasienter med psykiske helseplager. Uansett er dette en liten gruppe pasienter i vårt samfunn som krever helt spesielle tilbud, sier han.

Siste nytt fra NRK Sørlandet

null
Spiller nå
Hvem er NRKs nye ekspert? 00:45
Neste

Økonomistatus

Strømpris i dag

Inkludert avgifter

Billigst kl. 03 1,36 kr
Dyrest kl. 08 1,96 kr

Strømkostnader nå

  • Steke pizza 0,6 kr 25 min.
  • Dusje 5,5 kr 10 min. / 100 liter vann
  • Vaske klær 0,7 kr En vask
  • Varmeovn 1,4 kr 1000w, en time

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

  • Matvarer Feb 2023 – feb 2024
    + 6,3 %
  • Lønnsutvikling Anslag for 2024
    + 5 %