Hopp til innhold

Vurderer å slutte med lærebøker

Det samiske forlaget Davvi Girji vurderer nå å slutte med lærebokproduksjon på grunn av den usikkerheten Sametinget har skapt.

Davvi Girji

Davvi Girji er det største samiske forlaget.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Det som skaper usikkerheten blant samiske forlag er at det store norske forlaget Aschehoug nå satser på samisk læremiddelproduksjon, og skal i løpet av året gjøre ferdig matematikkverket for hele ungdomstrinnet.

Davvi Girjji beaivválašjođiheaddji Marit Alette Utsi

Daglig leder Marit Alette Utsi.

Foto: Anne Olli / NRK

Det er Sametinget som bevilger støtte til produksjonen og pengene tas fra potten, som samiske forlag hittil har hatt monopol på.

– Dette betyr mindre midler til de samiske forlagene. Derfor må vi vurdere hvorvidt vi fortsatt skal satse på produksjon av samiske læremidler, sier daglig leder Marit Alette Utsi i det samiske forlaget Davvi Girji til den samiske avisa Ávvir .

– Ødeleggende for samisk forlagsvirksomhet

Lederen for det samiske forlaget ČálliidLágádus, John Trygve Solbakk, mener norsk forlagsvirksomhet kan være ødeleggende for samisk kompetanseoppbygging .

John Trygve Solbakk

John Trygve Solbakk, ČálliidLágádus.

Foto: Piera Balto / NRK

– Vi får unødige konkurrenter på markedet. La de samiske forlagene konkurrere, og vi har evner til å kjøpe rettigheter fra de norske forlagene, og så får de heller betalt for den rettigheten på behørlig vis, sier Solbakk.

H. Aschehoug & Co har 140 års tradisjon som ledende og uavhengig norsk forlagshus. Forlagsvirksomheten omfatter forlagene Aschehoug, Universitetsforlaget og Oktober.

Det norske forlaget skal innen året er omme gjøre ferdig læreverket i matematikk for hele ungdomstrinnet, opplyser forlagssjef i Aschehoug, Reidunn Guldal.

– Nå har vi vurdert det sånn at vi kunne legge inn arbeid på matematikk og det er en utlysning nå på naturfag, som vi også kan bidra med, sier Guldal.

– Må ty til norske forlag

De samiske skolene har i årevis hatt stor mangel på samiske læremidler. Sametinget har for i år satt av nærmere 19 millioner kroner til læremiddelproduksjon.

Nå har de sett seg nødt til ta til hjelp norske forlag , i tillegg til de samiske, for å få fortgang i læremiddelproduksjonen.

Silje Karine Muotka

Silje Karine Muotka (NSR).

Foto: Siv Eli Vuolab

– Det er viktig å verne om de samiske forlagene. Men hovedsaken er at vi sikrer læremiddelproduksjonen, understreker leder i Sametingets oppvekst-, omsorg- og utdanningskomite Silje Karine Muotka.

Daglig leder i Davvi Girji at også den trege saksbehandlingstiden på Sametinget også skaper skjær i sjøen for de samiske forlagene.

– Vi må vurdere seriøst hva vi skal gjøre i fremtiden. Det er en stor utfordring for samiske forlag at Sametinget bruker så lang tid på tilskuddssøknader. Til årets produksjon av lærebøker får vi ikke svar fra Sametinget før rundt Sankt Hans tider, påpeker Utsi.

Davvi Girji ble etablert i 1990 som samisk bokforlag og er i dag ledende på dette feltet. I Norge utgjør forlagets boktitler på samisk cirka 80% av tilgjengelig litteratur på markedet. Bedriften holder til i Karasjok i Finnmark og har 15 fast ansatte.

Korte nyheter

  • Finnmárkku buohcceviessu háliida bisuhit DPS Deanu

    Finnmárkkubuohcceviessu HF ii doarjjo árvalusa heaittihit guovllupsykiátralaš guovddáža (DPS) Deanus ja sirdit dikšunsajiid Áltái. Nu mearriduvvui stivračoahkkimis Romssas duorastaga. Duogáš dasa lea go buohccit šattašit menddo guhkás johtit.

    Seammás Finnmárkkubuohcceviessu mieđiha leat dárbu rievdadit ja nannet psyhkalašdearvvašvuođa ja gárrendilledivššu fálaldagaid.

    HEAD-DPS-TANA
  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat