Hopp til innhold

Samene må ty til norske forlag

Sametinget har inngått avtale med norske forlag for å få produsert samiske læremidler, sier Silje Muotka.

Samiske bøker
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Sametinget har måttet ta til hjelp norske forlag i tillegg til de samiske, for å få fortgang i læremiddelproduksjonen.

– Det er viktig å verne om de samiske forlagene, sier leder i Sametingets oppvekst-, omsorg- og utdanningskomite Silje Muotka.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Silje Karine Muotka

Silje Karine Muotka mener det er viktig å sikre samisk læremiddelproduksjon.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

– Men hovedsaken er at vi sikrer læremiddelproduksjonen, sier Muotka.

Det store norske forlaget Aschehoug er med i samisk læremiddelproduksjon, og skal i løpet av året gjøre ferdig matematikkverket for hele ungdomstrinnet.

Lederen for det samiske forlaget Čálliid Lágádus, John Trygve Solbakk, sa til NRK i går at norsk forlagsvirksomhet kan være ødeleggende for samisk kompetanseoppbygging.

– Vi sitter igjen med bare smuler

– Vi får unødige konkurrenter på markedet, la de samiske forlagene konkurrere, og vi har evner til å kjøpe rettigheter fra de norske forlagene, og så får de heller betalt for den rettigheten på behørlig vis, sier Solbakk.

Solbakk er absolutt ikke fornøyd med situasjonen, fordi det etterhvert kan bli slik at de norske forlagene tjener seg enda rikere på samisk bokproduksjon, og de samiske forlagene sitter igjen med bare smuler.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Reidun Guldal

Reidun Guldal i Aschehoug er klar for å produsere læremidler på samisk.

Foto: Privat

Sametinget har satt av nærmere 19 millioner kroner til læremiddelproduksjon. Dette synes Solbakk er lite, særlig med tanke på at pengene nå går til norske forlag også. Aschehoug planlegger nemlig også å produsere naturfagbøker til ungdomsskoletrinnet.

Hør saken her (på samisk):

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK