Hopp til innhold

Vil ha slutt på løshund-problemet

Det har lenge vært en kjent sak at det er mange løshunder som vandrer rundt i Kautokeino. Foreløpig har ingen tiltak gjort særlig nytte, men nå ønsker folk å få ordnet opp i dette en gang for alle.

Gjeterhund

At det vandrer mye løshunder rundt i Kautokeino er en kjent sak. Folk i bygda er lei av det, og noen er bekymret for helsen til sine egne hunder på grunn av løshundene som farer rundt.

Foto: NRK

På Facebook vises det et stort engasjement angående denne saken, og mange irriterer seg over løshundene. De markerer rundt omkring, skremmer folk når de er ute og går, det har hendt at rein har blitt angrepet, og de kan spre sykdommer til andre hunder.

"Er mye sykdommer som går nu, som er svært smittsomme. Vi som har hunden fast og faktisk bryr oss om de, synes det er svært synd de skal være utsatt!"

Marianne Mikkelsen Triumf

I "debatten" på Facebook skriver noen at de er bekymret for sine egne hunder selv om de er i hundegård, siden de ikke vet om hunden deres får være i fred når de selv er borte hjemmefra. Ifølge enkelte skal det også være påvist den svært smittsomme sykdommen "Kennelhoste" blandt hundene i Kautokeino.

Et forslag som kommer frem er å få til et møte for å finne ut hva som kan gjøres, hvor de kan invitere blandt annet Mattilsynet, politiet, politikere og veterinærer.

Løshunder gjør folk engstelige

Ut ifra en spørreundersøkelse i Kautokeino sentrum, var 3 av 7 som ble spurt engstelige for løshundene hvis de treffer på dem. Men samtlige var for at hunder ikke skal løpe fritt i bygda, og ønsket at dette problemet skal ordnes opp i en gang for alle.

– Hundeeieren selv kan så klart oppleve at hunden deres er snill, men likevel kan den være skeptisk mot fremmede. Et fremmed menneske som tilfeldig kommer brått på uten at det er med vilje, kan gjøre at hunden likevel føler seg truet. En truet hund kan gå til angrep, og spesielt for barn og eldre folk er dette farlig, sa en mann som ønsket å være anonym.

NRK Sápmi lyktes ikke med å få tak i Mattilsynet og veterinær for komentarer i denne saken.

Korte nyheter

  • 39 duššan dulvái Brasilas

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 39 olbmo leat duššan, ja vel 68 leat ain jávkosis.

    Nu čállá AP.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo
  • Over 130 skader etter Nato-øvelse i Norge

    28 skader på husdyr og to meldte skader på dyrket mark er blant de 130 skadene som er meldt inn etter Nato-øvelsen Nordic Response i mars.

    Over 20.000 soldater fra 13 land deltok i øvelsen Nordic Response fra 3. til 14. mars, som ble gjennomført i nordlige deler av Norge, Sverige og Finland.

    Totalt er det meldt inn 131 skader i Norge så langt som følge av øvelsen, skriver Nationen. Det er meldt inn flest skader på materiell, veier og husdyr, og det kommer fortsatt inn nye meldinger om skader, opplyser Bø.

    – Jeg syns det er en normal mengde. Når folk nå har fått summet seg litt, og snøen begynner å forsvinne, så vil det nok komme mer. Samtidig, når jeg tenker på hvor stor øvelse det var, er det nok litt mindre enn normalt, sier Marianne Rygh Bø, miljøvernoffiser i Forsvaret.

    Skadene på husdyr som er meldt inn, dreier seg hovedsakelig om reinsdyr, opplyser Bø.

    – Vi hadde blant annet en hendelse med et helikopter som fløy feil, fordi piloten misforsto hvor de kunne fly. Så flere av sakene gjelder en hendelse. Det er tilfeller der rein er blitt spredt, eller er blitt blandet sammen, sier Bø.

    (©NTB)

  • Samisk forsker fikk pris

    Lovisa Mienna Sjöberg har blitt tildelt Stiftelsens forskningspris for Sverige og kristen tro for oppgaven «Living in constant blessing. En studie av sivdnidit som religiøs praksis (2018)».

    Det skriver stiftelsen på sine nettsider.

    Prisen ble delt ut i Holy Trinity Church i Uppsala 3. mai 2024.

    Stiftelsen Sverige sier dette om prisvinneren:

    – Lovisa Mienna Sjöberg har i sin studie av «sivdnidit» fremhevet en nordsamisk religiøs praksis og overbevisende argumentert for at den kan ses som kontekstualisering av kristen tro i samisk kultur og natursyn.

    Lovisa Mienna Sjöberg er universitetslektor (førsteamanuensis) ved Samisk universitet/Sámi Allaskuvla i Kautokeino/Guovdageaidnu i Norge og har doktorgrad ved Det teologiske fakultet i Oslo. Hun har spesialisert seg på åndelige tradisjoner og praksiser i Sápmi og samisk historie og nåtid i forhold til tro og kirke.

    Førsteamanuensis Lovisa Mienna Sjöberg ved Samisk høgskole har blitt tildelt forskningspriset fra Stiftelsen Sverige och kristen tro.
    Foto: Samisk høgskole