Hopp til innhold

Vil endre Sametingsvalget

Sametingsvalget 2013 er evaluert på et seminar i Sametinget tidligere i år, hvor det trekkes frem at valgdeltakelsen var liten, opptellingen gikk sent og det var varierende praksis i valglokalene.

Jørn Are Gaski

Plenumsleder Jørn Are Gaski i Sametinget ønsker endringer i sametingsvalget for å få opp valgdeltakelsen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Nå ønsker plenumsleder Jørn Are Gaski i Sametinget at man får endringer ved det neste sametingsvalget.

– Jeg tror at et elektronisk sametingsvalg kan løse noen av de utfordringene vi har hatt ved disse valgene.

Har evaluert valget

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har evaluert stortingsvalget 2013, og det er kommet forslag til endringer i valgloven som skal sendes på høring.

Denne rapporten skal departementet følge opp grundig sier statsråd Jan Tore Sanner og nå planlegger de å legge frem et forslag om nye personvalgregler for Stortinget høsten 2015.

Representanter fra samme departements valgsekretariat og Sametingets plenumsstab var med i evalueringen av fjorårets sametingsvalg, møte som var i Karasjok, men det er ikke foreslått noen endringer for det neste sametingsvalget fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Mange stemmer borte

På seminaret hvor de gjennomgikk sametingsvalget, kom det frem at valgdeltakelsen var lav i de sørligste valgkretsene, det er også varierende praksis om hvordan valgbodene til sametingsvalgene blir plassert i kommunene.

Det er også skiftende rutiner i kommunene om hvordan man skal stemme ved sametingsvalget, opptellingen gikk sent og noen stemmer ble forkastet siden de var blitt borte i posten og ikke kom frem innen tidsfristen til opptellingssentralen.

– Mye av det vi tok opp på denne valgevalueringen, er mye av det samme som også tidligere er trukket frem når det gjelder gjennomføringen av sametingsvalget, sier Jørn Are Gaski.

– Må opp i plenum

Gaski er ikke den første som ønsker et elektronisk sametingsvalg. I fjor høst sa Sametingsdirektør Rune Sverre Fjellheim at de ikke klarer å presentere det endelige resultatet i sametingsvalget valgdagen og ønsket seg elektronisk avstemning.

Valgloven bestemmelser sier at kretser med færre enn 30 stemmeberettigede, ikke skal telles opp i valgkretsen, men sendes til større valgsteder, noe som også har tatt tid.

– Vi må nok ha en gjennomgang av sametingsvalget i plenum og komme med forslag om hvordan vi ønsker at valget kan gjennomføres smidigere, foreslår Gaski.

– Svaret på den lave valgdeltakelsen må jo være at det blir lettere for folk å få stemt, mange må kjøre lange strekninger for å kunne stemme ved sametingsvalget, forklarer plenumslederen.

Venter på resultat

På valgseminaret om sametingsvalget, ble det enighet om at de vil se på hvordan den elektroniske stemmegivningen til stortingsvalget sist høst fungerte, i blant annet Bodø og Hammerfest hvor de kunne benytte denne ordningen.

– Vi er blitt enige om å se hvordan det fungerte, legger det da frem for Sametingets plenum, så kan vi starte arbeidet med å jobbe med våre forslag mot regjering og storting, sier Gaski.

Ingen evaluering

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ikke foretatt en egen evaluering av sametingsvalget, skriver kommunikasjonsenheten i departementet. Sametinget evaluerer selv gjennomføringen av sametingsvalget 2013. Det foreligger ingen planer fra departementets side om ytterligere evaluering av sametingsvalget i 2013.

Gjennomføring av sametingsvalg reguleres av forskrift om valg til Sametinget, som er gitt i medhold av sameloven. Ansvaret for regelverket for valggjennomføringen ligger hos Kommunal- og moderniseringsdepartementet, men det er Sametinget som er øverste administrative valgmyndighet, skriver de i e-posten.

Vil ikke spekulere

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ikke mottatt noen formell henvendelse fra Sametinget der det fremkommer at det er et ønske å prøve ut stemmegivning over Internett ved sametingsvalg. Dersom departementet mottar en slik henvendelse vil den bli vurdert og behandlet på ordinær måte.

Departementet ønsker ikke å spekulere i hva utfallet av en slik vurdering vil være uten å ha mottatt en konkret henvendelse, og før Sametingets eventuelt har lagt frem sine synspunkter i saken, skriver kommunikasjonsenheten.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo váldá ođđa áigodaga Juoigiid Searvvi jođiheaddjin. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK