Sunniva Juhls får ikke får stemme ved sametingsvalget, selv om hun er født og oppvokst der.
Foreldrene er danske Frank og Regine Juhls, som driver Juhls sølvsmie. De er ikke samiske, og har i dag stemt ved stortingsvalget
Sunniva synes ikke om systemet, og at hun dermed ikke får påvirke sitt lokalsamfunn.
– Det er rart, fordi jeg bryr meg om et sterkt Sameting. Jeg mener Sametinget er viktig. Jeg synes også det er viktig at de som føler en tilhørighet til det samiske samfunnet får lov til å bidra og får lov til å være med og stemme, sier hun.
Hun får støtte fra familien. De er ikke født og oppvokst i Kautokeino, men synes dattera skulle kunne stemme.
– Det er annerledes for oss, som ikke er født og oppvokst her. Det føles ikke så leit. Hun har en ekte tilhørighet til Kautokeino og det gjør at det er viktig for henne, sier mamma Regine Juhls.
– Det ligger folks hjerter nærmest. Det er kandidater som de kjenner og som de kan snakke med daglig om de ønsker det. Stortingsvalget er litt fjærnere for oss, sier hun.
Alle som avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same, og som enten
a) har samisk som hjemmespråk, eller b) har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk, eller c) er barn av person som står eller har stått i manntallet kan kreve seg innført i valgmanntallet.
Alle samer fra Norge som er over 18 år eller fyller 18 år i valgåret, har rett til å registrere seg i valgmanntallet.
Samer som er statsborgere i andre nordiske land kan registrere seg i valgmanntallet dersom de den 30. juni i valgåret står innført i folkeregisteret som bosatt i Norge.
Samer som ikke er fra et nordisk land, kan registrere seg i valgmanntallet dersom de har stått innført i folkeregisteret som bosatt i Norge de tre siste årene før valgdagen.
