Hopp til innhold

Samiske kommuner trenger økt innvandring

I år 2030 trenger samiske kommuner over 4000 flere folk i arbeidsfør alder, enn det de kan skaffe sjøl. Det betyr økt innvandring fra Øst-Europa.

Slaktearbeidere på slakteriet i Kautokeino

Disse ni polske kjøttskjærere gjør at hjulene går rundt på slakteriet i Kautokeino.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

Vi har ingen lokale søkere, derfor må vi hente arbeidskraft fra Polen

Arnt Inge Guttormsen

Samiske områder har behov for større innvandring for å motvirke befolkningsnedgangen og for å møte de fremtidige sysselsettingsbehovene. Det kommer frem i «Samiske tall forteller 7»som lanseres i Tromsø i dag.

Det er en egen faglig analysegruppe for samisk statistikk som årlig gir ut en rapport med kommentert samisk statistikk.

Økt fraflytting

Rapporten bidrar til økt kunnskap som kan brukes av regjeringen og Sametinget i det samepolitiske arbeidet, både i konsultasjoner, budsjettforberedelser og tiltaksutvikling.

  • De siste tallene viser at svært mange unge flytter vekk fra de samiske kommunene. Nedgangen er størst i fjord- og kystkommunene.
  • Befolkningsnedgangen i Vest-Finnmark er 34 %, Nordre Nordland 23 % og Sør- og Midt-Troms har en nedgang på 21 % i perioden 1997 til 2010.

Kreves trendskifte

Sigrid Skålnes

Seniorforsker Sigrid Skålnes ved Norsk institutt for by- og regionforskning er av de som har kartlagt befolkningstrendene i samiske områder.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Den nye statistikken viser at kommunene har behov for arbeidskraft som de ikke kan dekke sjøl.

En av de som har kartlagt og analysert befolkningstrender i de samiske områdene fra Saltfjellet og nordover er seniorforsker, Sigrid Skålnes, fra Norsk institutt for by- og regionforskning.

Hennes funn viser at de samiske kommunene, de såkalte STN-kommunene, har behov for arbeidskraft som de ikke kan dekke sjøl.

Det anslås at i 2030 trenger kommunene mellom 2200 til 4100 flere folk i arbeidsfør alder, enn det de kan skaffe sjøl.

Demografisk er Nord-Norge dårlig rustet de neste 20-30 årene om det ikke skjer en trendskifte. Det er et markert gap mellom forventet behov for arbeidskraft og forventet tilgjengelig arbeidskraft.

Samiske tall forteller

I analysen kommer det også frem at i stor grad vil økt innvandring fra Øst-Europa, også arbeidsinnvandrere på korttidsopphold, være viktig for sysselsettingsveksten.

Demografisk er Nord-Norge dårlig rustet de neste 20-30 årene om det ikke skjer en trendskifte. Det er et markert gap mellom forventet behov for arbeidskraft og forventet tilgjengelig arbeidskraft.

Slakteriet importerer arbeidskraft

På det lokale slakteriet i Kautokeino jobber det nå ni polske kjøttskjærere. De har jobb fra september til påsketider neste år.

Arbeidere ved slakteriet i Kautokeino skjærer reinkjøtt

Samiske kommune trenger opptil firetusen flere folk i arbeidsfør alder i 2030.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

– Vi er nødt til å hente arbeidskraft fra Øst-Europa, fordi det skal skjæres mye kjøtt på seks måneder. Vi anslår at polakkene skal skjære nærmere 40 000 reinsdyr i løpet av vinteren, sier slakterileder Arnt Inge Guttormsen.

Han forteller at de er svært fornøyd med arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa.

– De er på korttidskontrakter og jobber på slakteriene både i Tana og i Kautokeino, sier Guttormsen.

Skålnes skriver i sin analyse at arbeidsinnvandring er heller ikke alltid like positivt for lokalsamfunnet som for arbeidsplassene.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK