Hopp til innhold

– Trives godt i byen

Lill Tove Fredriksen er en av kvinnene som har forlatt et samisk distrikt og blitt byborger.

Lill Tove Fredriksen

Lill Tove Fredriksen jobber i dag ved Universitetet i Tromsø.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

For 20 år siden flyttet 41-åringen fra Porsanger i Finnmark til Tromsø for å studere.

– I Finnmark var det ikke så mange utdanningsmuligheter etter videregående, sier hun til NRK.

Etter at hun var ferdig med hovedfaget, fikk hun jobb på Universitetet i Tromsø.

– Jeg har trivdes godt hele tiden. Etter hvert fikk jeg barn, giftet meg, kjøpte hus og barna begynte på skolen, forteller hun.

Sápmi forgubbes

NRK offentliggjorde i dag en analyse som er laget av Senter for samisk helseforskning og Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR).

Her framkommer det at nesten fire av ti personer har forlatt samiske distrikter og flyttet til en by. Analysen viser også at flest kvinner har flyttet ut i perioden forskerne har sett på.

– Det er ikke nytt at kvinner oftere flytter ut av distriktene og inn til byene enn det menn gjør. Men konsekvensen er man får en reell forgubbing i disse samfunnene, sier forsker Ann Ragnhild Broderstad til NRK .

Blir i byen

Av 23.000 personer hadde 8.300 flyttet til by, og av disse var 4.489 kvinner.

En av disse var Lill Tove Fredriksen fra Porsanger. Hun har ikke vurdert tilbakeflytting.

– Jeg har ikke tenkt veldig seriøst på det. I Porsanger ville det ikke vært mulig å finne en jobb som hadde vært noe for meg. Her ved universitetet underviser jeg i samisk litteratur. Høgskolen i Kautokeino hadde jo vært en mulighet, men jeg har ikke tenkt å flytte dit, sier hun.

Hun mener Tromsø beliggenhet passer svært godt i forhold til Finnmark.

– Egentlig er det nært dit, og det går an å kjøre hjem på mindre enn en dag.

Trenger arbeidsplasser

Selv om Lill Tove Fredriksen har bodd i nærmere 20 år i Tromsø sier hun «hjem» når hun snakker om Porsanger.

– Det er rart med det. Vi har et hjem her, men jeg sier alltid at jeg er fra Porsanger og ikke fra Tromsø, og da blir det til at jeg også sier «hjem» til Porsanger, sier hun.

41-åringen tror det er mulig å få kvinner tilbake til distriktskommunene igjen.

– Hvis det hadde vært tilpassede arbeidsplasser, så tror jeg nok at flere ville ha flyttet tilbake til sine hjemplasser, men det er jo ikke så lett for mindre steder å tilby jobb til alle. Og det finnes en hel del mennesker som har flyttet hjem igjen etter endt utdanning. Derfor synes jeg ikke bildet er totalt negativt, sier hun.

Skal finne ut hva som skjer

Til høsten skal forskerne ved Senter for samisk helseforskning og NIBR sende ut omlag 12.000 spørreskjemaer til personene som har flyttet fra bygd til by. Også barna deres får skjemaet.

Formålet er å finne ut hva som skjer med mennesker som flytter fra distriktene.

Lille Tove Fredriksen mener samene som er en del av byen, bidrar positivt.

– Det blir av og til sagt at samene er et fargerikt innslag i bybildet. Dette provoserer meg. Vi bor og lever faktisk her, og har barn her. Vi både deltar og bidrar til bysamfunnet og resten av det samiske samfunnet. Jeg tror at det ringvirkinger overfor hele det samiske samfunnet, sier hun til NRK.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.