Hopp til innhold

Finner ikke samisktalende fagfolk

Tana kommune skal betjene publikum både på samisk og norsk, men klarer det ikke. Dermed oppfylles heller ikke samelovens språkregler.

Svein Ottar Helander

Svein Ottar Helander er leder ved utviklingsavdelingen i Tana kommune.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Vi er ikke i stand til å betjene publikum på samisk fordi vi ikke klarer å rekruttere samiskspråklige til stillingene. En del av årsaken er at de som kunne vært rekruttert som arbeidskraft, flytter fra kommunen og inn til byer og tettsteder, forteller utviklingsleder Svein Ottar Helander i Tana kommune.

Tana er en av kommunene i det samiske språforvaltningsområdet. Problemet med å finne samisktalende fagfolk gjelder også for de andre kommunene i dette området.

– Gir gode tjenester på norsk

NRK offentliggjorde mandag en analyse som viser en dramatisk fraflytting fra de samiske kommunene. Nesten fire av ti personer har forlatt områdene og flyttet til en by.

Distriktene i nord tappes for ressurspersoner, og dette får også konsekvenser for kommunenes tilbud.

– Vi er i stand til å gi gode tjenester til befolkningen; på norsk. Men det er vi ikke i stand til å gjøre på samisk fordi vi ikke har kombinasjonen språk og fag. Det er jo en uttalt målsetning om at vi skal betjene folk på begge språk, sier Svein Ottar Helander til NRK.

Utviklingsavdelingen i Tana kommune forvalter tilsammen sju fagområder. Derfor er det nødvendig med en bred sammensatt stab som har høyest mulig kompetanse innefor fagområdene.

Oppfyller ikke lovens målsetting

– Jeg må bare forholde meg til det som er virkeligheten. Jeg må erkjenne at vi ikke klarer å oppfylle samelovens målsetting. Den har jo som ambisjon om at vi skal være et tospråklig samfunn, men det klarer vi ikke å praktisere, sier Helander.

– I forhold til at man skal etterleve det som framkommer av loven, og som blant annet Sametinget eksponerer, så er det bekymringsfullt at man ikke klarer å oppfylle disse målsetningene, sier han.

En del av årsaken er altså fraflyttingen. I tillegg konkurrerer kommunene med samiske institusjoner.

– Innenfor områdene vi forvalter, har vi konkurranse fra mange samiske institusjoner som for eksempel Sametinget, NRK, Samisk Høgskole og helseinstitusjonene som betjener befolkningen på samisk, forteller utviklingslederen.

– Beklagelig

Helander opplever mangelen på ressurser i forbindelse med ansettelser.

– Vi får søkere fra andre deler av landet. Sånt sett er vi preget av at vi ikke klarer å rekruttere fagfolk lokalt i den grad vi skulle ønske, sier han.

Helander syns det er trist at distriktene mister samisktalende.

– Hvis målsettingen er å skape sterke samiske samfunn, er det beklagelig at man ikke klarer å holde på samisktalende. Har man derimot ikke en slik målsetting lenger, spiller ikke fraflyttingen noen stor rolle, sier han til NRK.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK