Hopp til innhold

Tar farvel med sin far 70 år etter krigen

Under krigens dager ble tusenvis av flyktninger ført til friheten i Sverige gjennom Tysfjorden. Én av disse forsvant i høyfjellet, og har aldri blitt funnet.

Doris Margareta Mörn ved det ålandske flagget

SE VIDEO: Datteren Doris Mörn (76) avduker minneplaten som er tildekt av det Ålandske flagget.

– Det er vemodig, sier Doris Mörn (76) mens hun venter på helikopteret som skal ta henne langt til fjells.

For første gang besøker hun fjellområdet, nær riksgrensen i Tysfjord i Nordland, hvor hennes far forsvant under andre verdenskrig.

Der avholdes det en markering til minne om hennes far.

Doris Mörn

«Til minne om Sjökapten Anton Karlsson från Åland som försvann 22. november 1944 i dessa fjällområden under flykt till Sverige under andra världskriget. Detta minnesmärke har satts upp av den avlidnes anhöriga från Åland som var här i juli 2015 tillsammans med vänner från Tysfjord i Norge. Vila i frid», står det på skiltet.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

3000 flyktet

Under andre verdenskrig ble 3000 mennesker på flukt loset til friheten i Sverige via Tysfjorden av samiske grenseloser.

Bare én person ble tatt til fange av tyskerne, mens syv personer døde under vandringen i de tøffe fjellområdene.

Én av disse var Doris Mörns far, sjøkapteinen Anton Karlsson.

Erling Urheim, Stefan Räinä og Doris Mörn

Seremonien, som fant sted 2. juli, ledes av Erling Urheim fra Tysfjord. Sjøkapteinens barnebarn Stefan Räinä og datter Doris Mörn reiste den lange turen fra Åland.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Aldri funnet

Sjøkapteinen Karlsson og resten av hans besetning flyktet fra tyskerne da Finland og Tyskland ble fiender i 1944. Sjøkapteinen ble truffet av et skudd da de under flukten traff på tyske soldater.

Med livet i behold fortsatte de mot fjellene, der sjøkapteinen Anton Karlsson forsvant under sin vandring til friheten.

Samer i området har siden krigen lett etter kapteinen. Men han er aldri blitt funnet.

– Det kjennes bra

Kapteinens datter, Doris Mörn, er glad for å få se området hvor det antas at faren ligger.

– Det er en uvanlig plass for en sjømann å hvile på. Men jeg er glad for at jeg får se den. Det kjennes bra at han har fått dette minnesmerket og denne plassen, sier en rørt datter.

Publisert

Norge

Mer om: Norge

Krigsminner i Norge

Mer om: Krigsminner i Norge

2. verdenskrig i Nordland

Mer om: 2. verdenskrig i Nordland

Mer fra NRK Sápmi

samisk sølv

Gullsmedens råd: Slik holder du sølvet blankt

Korte nyheter

  • Ođđasat - norsk

    Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Ođđasat - Davvisámegillii

    Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK
  • Ođđasat - norsk

    Nye forskrifter for ungdomsfiske – Inkluderer nå uregulerte arter

    Forskriften for ungdomsfiske, som arrangeres av kommunene, er endret.

    Tidligere gjaldt forskriften kun for adgangsregulerte arter, noe som kommunene fant utfordrende.

    Nå er forskriften justert til å også gjelde uregulerte arter, som taskekrabbe og breiflabb.

    Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss mener dette vil gjøre det lettere for kommunene å gi et godt tilbud til ungdommene. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor justert forskriften i år.

    Bortsett fra denne endringen, videreføres ordningen som før.

    En taskekrabbe.
    Foto: Jan Gulliksen / NRK

Langlesing

Gahčosat

  • Telefon Kárášjohka:  78 46 92 00
  • E-post:  sapmi@nrk.no
  • E-post nyhetsredaksjon:  saminyhetsavdeling@nrk.no
  • Redaktør NRK Sápmi:  Johan Ailo Kalstad
Norsk Presseforbund, logo.

Vi arbeider etter
Vær Varsom-plakatens regler
for god presseskikk.

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.

Nyhetstips 03030

Kontakt

Hjelp

Tjenester

Produksjon

Salg

Til toppen