Hopp til innhold

Storfiskeren Henry tok årets første storlaks i Tana

Det gikk nesten tre døgn før båtengmannen Henry Henriksen (59) tok vårens første storlaks på stang i Tanaelva.

Laks i en båt

Her er laksen på 7 kg som Henry Henriksen fikk på lørdag.

Foto: Henry Henriksen / Privat

«Hei alle facebook venner. I dag kl. 13 tok jeg årets første 7 kg laks på stang her oppe i Storfossen. Rett i gryta med den.»

Henry Henriksen, Storfossen i Tana

Henry Henriksen.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Denne meldingen postet Henry Henriksen på sin Facebook-side for snart et døgn siden.

Årets laksesesong i Tanaelva startet 20. mai og Henriksen er veldig glad for at årets første laks nå er tatt.

– I år gikk det heldigvis veldig fort før den første laksen kom, dobbelt så fort som i fjor. I fjor måtte jeg ro i nesten en uke før jeg fikk den første fisken, forteller en storfornøyd Henry Henriksen.

Dramatisk

Laksen ble tatt nedenfor Storfossen i Tanaelva og er årets første storlaks som er tatt på stang i Tanavassdraget våren 2015.

Henriksen opplyser at laksen var veldig spenstig, men at det likevel ikke tok lang tid før den var i land.

Laks, stang og klepp

Laks, stang og klepp.

Foto: Privat

– Det var en god følelse da laksen beit, men i begynnelsen var jeg ikke helt sikker på om det var en laks eller vinterstøing. Jeg jobbet med den en stund og gled nedover elva. Da jeg kom nærmere land så jeg at det var en ordentlig laks, forteller Henriksen.

Men det var først da han kom til land at dramatikken begynte.

– Jeg kleppet laksen, men det klarte å vri seg unna og den falt ned i vannet igjen. Snøret røk, men jeg nådde heldigvis å kleppe den igjen slik at den ikke rakk å stikke av. Det gav meg en fantastisk følelse og humøret steg med hundre prosent, sier Henriksen.

Hvor lang tid gikk det fra laksen beit og til den var på land?

– Det gikk ikke så lang tid. Det tok vel et kvarter.

Bekymret for tanalaksens fremtid

Henriksen har fisket etter laks i Tanaelva siden han var sju år gammel, og han sier at laksefiske betyr alt for ham.

– Laksefiske er for meg naturopplevelse, fred og balsam for sjela. Når det går bra, så finnes det nesten ikke noe som er bedre enn å fiske laks, mener Henriksen.

Tanavassdraget i Finnmark er landets viktigste laksevassdrag. Men det står stadig dårligere til med laksen der.

I fjor ble laksefangsten i Tanavassdraget nesten halvert sammenlignet med 2008. Derfor har det allerede i år blitt innført en del begrensninger på fisket.

– Jeg synes det er riktig å innføre begrensninger. Jeg har fisket her siden jeg var liten og jeg har sett at det blir stadig mindre storlaks. Mindre fisk får vi mer av, men storlaksen ser vi sjeldent. Derfor er det riktig med begrensninger slik at laksen ikke skal forsvinne helt, sier Henriksen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tanaelva, båt

Det har regnet kraftig det siste døgnet og snøen på vidda har også så smått begynt å smelte. Tanaelva begynner å bli flomstor.

Foto: Privat

Nå er det forholdsvis kjølig i Finnmark. Hvordan er det å fiske laks for tiden?

– Det er ikke bra. Det er altfor kaldt. Så er det regn og flom. Veldig mye kvister og annet skrot flyter i vannet. Jeg var og fisket i natt, men det var bare å gi seg. Jeg må nok vente til været blir bedre igjen, sier laksefiskeren Henry Henriksen.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP