Hopp til innhold

Status i verdens viktigste laksevassdrag

Heftet om tanalaksen vil gi ny informasjon til noen, men også kunne provosere noen, tror lakseforsker.

Diddi

Denne diddien (smålaks på samisk) har opplevd å bli fisket etter både ved kysten, i fjorden, i hovedelva Tana, og i en sideelv. Dette er en av tingene heftet om tanalaksen tar for seg.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Lakseforskere har lenge vært bekymret for laksens framtid i Tana. Derfor ble forhandlingene om nye fiskeregler for vassdraget gjenåpnet for noen år siden.

Lakseforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), Morten Falkegård, har forfattet et infohefte som forteller om bakgrunnen for forhandlingene, og om tilstanden i vassdraget.

– Viktigst er sammenligning med andre vassdrag

– Det aller viktigste som folk bør se på er den sammenligningen hvor vi illustrerer forskjellene i fisketrykk på ulike vassdrag i Finnmark. Tanavassdraget skiller seg fra de andre vassdragene ved at det har en stor og lang hovedelv, som skaper et ekstra beskatningsledd for laksen i Tana, forteller Falkegård.

Det betyr dermed at forskjellen mellom Tanavassdraget, og de andre laksevassdragene i Finnmark, er at i Tana blir laksen fisket på i flere ledd enn i de andre vassdragene.

Morten Falkegård

NINA-forsker Morten Falkegård har forfattet infoheftet. Her er han under et folkemøte i Karasjok i 2013.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK



Både på kysten, i fjorden, hovedelva Tana, og sideelva den hører til.


Til sammenligning viser heftet til Lakselva i Porsanger som har tre ledd der laksen fiskes på, kysten, fjorden, og Lakselva, mens mange andre vassdrag har kun to ledd.

Det harde fisketrykket på Tana mener forskerne har ført til at Tana først vil kunne nå sitt potensial som laksevassdrag om 20–30 år, dersom riktige tiltak blir igangsatt.

Et hefte som kan provosere

– Heftet omhandler hele prosessen med de forhandlingene mellom Norge og Finland, hvordan man vurderer status, hvordan man skaper utvikling i en laksebestand, og hvordan man kan snu en negativ utvikling til å bli positiv.

Forskeren tror heftet vil gi både innsikt i ting som folk ikke visste om tanalaksen, men også provosere. For meningene om tilstanden til laksebestanden i Tana er mange.

– Det vil være ting som folk er enige eller uenige i, det vil være ting der som provoserer, og også de som mener at man ikke tar på alvor deres meninger om hva som er rett eller galt med Tana. Sånn vil det være, og det er rett at det skal være sånn.

Oppfordrer til innspill

Morten Falkegård oppfordrer folk til å komme med innspill om heftet.

– Jeg ønsker alle innspill folk har velkommen. Om folk har innspill om ting de mener mangler, så er de velkommen til å ta kontakt om det.

Laksebestandene i Tanavassdraget

Heftet med navnet «Laksebestandene i Tanavassdraget – Status og utvikling i verdens viktigste laksevassdrag» er havnet i postkasser i Tana og Karasjok denne uka. Heftet tar for seg statusen til laksebestandene, og grunnlaget for forhandlingene mellom Norge og Finland om nye fiskeregler.

Foto: Skjermdump

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK