Hopp til innhold

Blir snytt for standpunktkarakter - skolen måtte avbryte undervisning i samisk

Elev ved Otto Treider Private Gymnas i Oslo fikk i februar plutselig beskjed om at undervisningen i samisk opphører omgående. Det viste seg at skolen ikke har tillatelse til å gi opplæring i samisk

TV-sak laget av Mette Ballovara.

– Ved skolestart var jeg lettet da skolen i Oslo ville ordne samiskundervisning til meg, og jeg tenkte at det dukker vel opp problemer snart. Det gjør det jo alltid når det er snakk om opplæring i samisk. Jeg fikk jo dessverre rett i det, sier elev ved Otto Treider Private Gymnas, Sajje Solbakk ( 17 år )

Jenta fra Kåfjord i Nord-Troms hadde lyst til å kombinere studiespesialisering i allmennfag med et opphold i hovedstaden, og da var privatskole en høvelig løsning.

Manglet godkjenning

Inge Johnsen

Inge Johnsen, rektor Otto Treider Private Gymnas.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Otto Treider Private Gymnas fikk hjelp av Nord-Troms videregående skole til å undervise Solbakk i samisk ved fjernundervisning.

Alt virket såre vel helt til privatskolen i Oslo sendte regningen fra Nord-Troms til Fylkesmannen i Oslo for å få refundert utgiftene for undervisningen.

Da kom beskjeden fra Utdanningsdirektoratet om at skolen ikke har tillatelse til å tiby denne opplæringen.

– Dette kom veldig overraskende på oss fordi samisk er et offisielt språk i Norge, vi snakker om norske borgere, og når vi går inn i denne saken så ser vi at det er veldig byråkratisk og tungrodd, og vi har inntrykk av at det er ulike oppfatninger på hvordan regelverket skal tolkes, sier rektor ved Otto Treider Private Gymnas, Inge Johnsen.

– Kan alltid bedre informasjonen

 Magne Hopland Engebretsen.

Magne Hopland Engebretsen, seniorrådgiver i juridisk avdeling i Utdanningsdirektoratet.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Private skoler må søke staten om godkjenning før de kan tilby opplæring i samisk.

Utdanningsdirektoratet opplyser at ingen private skoler har søkt om slik godkjenning,

– Om dette er på bakgrunn av at dette er dårlig informert, eller om det ikke er et ønske av privatskolene å tilby dette, det vet vi ikke, sier seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet, Magne Hopland Engebretsen.

Han legger til at direktoratet gjerne kan informere bedre om regelverket vedrørerende private videregående skolers muliget til undervisning i samisk.

– Sint på Staten

Sajje Solbakk

Sajje Solbakk er lei av at hun alltid må kjempe for å få samiskundervisning.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Solbakk har siden hun begynte på grunnskolen hatt undervisning i samisk som første språk. Bortsett fra fire år som hun bodde i Karasjok har det vært en kamp for å få undervisningen som hun har krav på.

Andre året på videregående avslutter hun nå altså med å ikke få standpunktkarakter i samisk, fordi undervisningen ble stoppet i februar.

Likevel er det myndighetene og ikke skolen hun retter sin sinne mot.

– Det er Staten jeg er sint på, gang på gang svikter de samiske barn og unge, mens skolen viser velvilje og påpeker hvor absurd denne forskjellsbehandlingen er, sier Solbakk.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK