Hopp til innhold

Foreslår samiskopplæring til alle

– Det er kjempebra å høre at det kommer slike forslag, forteller elev som må studere samisk på egenhånd.

Tomt klasserom på Ringshaug skole

Opplæringsloven sier i dag at en elev har ret til samiskundervisning dersom en av foreldrene står i samemanntallet.

Foto: Fredrik Hansen

Sametingets opplæringskomité foreslår at alle elever i grunn- og videregående skole skal få rett til samiskundervisning, uavhengig av foreldrenes samiskkunnskap.

– Vi ser at tiden er moden for dette. Nyere tider og bedre teknologi har gjort det mulig å tilby samiskopplæring over hele landet, forteller Arbeiderpartiets sametingsrepresentant Johan Vasara.

Glad for Sametingets engasjement

Ole Máhtte Sara Nedrejord

Ole Máhtte Sara Nedrejord bruker TV og aviser til lesetrening. Av og til ser han også seg selv hoppe på TV.

Foto: NRK

Ole Máhtte Sara Nedrejord, som går andre året på Norges Toppidrettsgymnas i Lillehammer synes det er kjempebra at det kommer slike forslag.

– Jeg liker at Sametinget også tenker på slike ting.

Han forteller at skolen hans ikke tilbyr samiskundervisning, og må derfor studere på egenhånd.

Sara Nedrejord får muntlig trening ved at han snakker samisk med foreldre, venner og familie. I tillegg bruker han TV og aviser til lesetrening, men savner å ha en lærer å forholde seg til.

– Det hadde vært mye bedre om jeg hadde hatt en samisklærer i undervisninga.

Ikke foreldreavhengig

Opplæringsloven sier i dag at en elev har rett til samisk undervisning når en av foreldrene står i samemantallet.

– Sametingets opplæringsutvalg vil endre på dette og fjerne kravet om at en av foreldrene må stå i samemantallet for at deres barn skal ha rett til samiskopplæring, sier Arbeiderpariets sametingsrepresentant Johan Vasara.

Vasara har tro på at de vil få gjennomslag for dette i Sametingets plenumsmøte, da det bare var Nordkalottfolkets representant som stemte i mot forslaget.

Korte nyheter

  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk.

    Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    Kommunens nettsider oppdateres slik at det samiske navnet vises i byens logo. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus ”Colors of Colonialism” Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán ”Brigand” alit-fiskes teavsttain. ”Brigand”-sátni mearkkaša sullii bandihtajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

  • Sámi mánáidgirjjálašvuođa seminára Oslos

    Sámedikki girjerájus, juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidit odne rabas seminára.

    Njálmmálaš muitaleapmi ja luohti lea leamaš dehálaš oassi sámi kultuvrras.

    Máinnasteapmi ja luohti lea čohkken olbmuid sihke gulahallama ja guoimmuheami bokte. Lea maiddái leamaš dehálaš oassi sámi mánáid bajásgeassimis. Semináras digaštallet earret eará, movt otná njálmmálaš árbevierru váikkuha sámi mánáid- ja nuoraidgirjjálašvuođa.

    Seminárii servet sihke juoigit, sámi girječállit, sámediggeráđđi, Cizáš – Oslo sámi mánáidgárdi ja earát.

    Lea vejolaš čuovvut seminára dás.

    Lisa Monica Aslaksen
    Foto: Iŋgá Káre Márjá Utsi / NRK