Hopp til innhold

Selfangeren har blitt eggtyv

Isbjørnens øverste valg av bytte er sel – men nå er den majestetiske polarbjørnen blitt en trussel for fuglebestanden.

En isbjørn på Svalbard.

Isbjørnen har fått vanskeligheter med å jakte i vannkanten, og har derfor skiftet diett til egg. (Illustrasjonsbilde.)

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

Selv om isbjørnen er en utrolig dyktig svømmer, så er den ingen match for en sel i vann. Derfor er den hvite bjørnen i Arktis avhengig av is for å kunne fange selen.

Det er enten når selen sover eller dier på isflak at isbjørnen kommer med dødsstøtet.

  • Les flere nyheter fra NRK Sápmi her

Har fått smaken på egg

Havisen har trukket seg tilbake på grunn av klimaendringene, og derfor må isbjørnen nå finne annet bytte, skriver Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Bjørnene har derfor begynt å søke mat på land. Der er det egg. Forskning viser at appetitten for egg er så stor at det går ut over fuglebestanden i Arktis.

– Isbjørnens eggplyndring er et veldig godt eksempel på hvordan klimaendringer kan endre økosystemet i Arktis, sier prosjektleder for studiene, Børge Moe fra NINA til NINAs nettnyheter.

Oftere på land

Siden 70- og 80-tallet og fram til i dag har en internasjonal gruppe forskere, fra blant annet Framsenteret, analysert sommerobservasjoner av isbjørn. Observasjonene er gjort på fire ulike steder på Svalbard, samt en lokasjon på Øst-Grønland.

31. januar. Ærfugl fyller skjærgården med vakker lyd.

Ærfuglen er en av artene som er truet av polarbjørnens eggplyndring.

Foto: Stian Holmen

Analysen viser at isbjørnene observeres på land langt oftere i dag enn for noen ti-år siden. Det sammenfaller med kraftige reduksjoner i havisens utbredelse over de siste tiårene.

Ni av ti egg spises av isbjørn

Opptil 90 prosent av alle fugleeggene ved Nordenskiöldkysten spises av isbjørn, viser forskernes direkte observasjoner av fuglereir og isbjørners atferd, fra 2004 til nå.

Dette har blitt et problem for bakkehekkende fugler som hvitkinngås, ærfugl og polarmåke.

– Vi regner med at ærfuglbestanden på Svalbard har vært relativt stabil over de siste 30 år, men denne utviklingen med økt predasjon fra isbjørn er urovekkende, og vil antakeligvis føre til nedgang i bestanden, særlig i områdene med mest bjørn, opplyser Børge Moe til NINA, og mener at det er viktig å reversere klimaendringene for å redde fuglebestandene.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK