Hopp til innhold

Ble tilbudt spansk i stedenfor nordsamisk

Inger Marit Eira Åhren reagerer på at hennes eldste sønn ikke fikk tilbud om nordsamisk når han begynte på Snåsa ungdomskole i høst. Skolen manglet ressurser i samisk, og tilbydde gutten spansk istedenfor.

Inger Marit Eira Åhren
Foto: Liv Inger Somby

Inger Marit Eira Åhren reagerer på at hennes eldste sønn ikke fikk tilbud om nordsamisk når han begynte på ungdomsskolen i høst. Gutten har lest både sør og nordsamisk i barneskolen i syv år, men når han begynte i åttende klasse ved Snåsa ungdomsskole i høst så skulle dette tilbudet opphøre.

Ble tilbudt Spansk istedenfor nordsamisk

Gutten vil jo gjerne fortsette med nordsamisk, men Snåsa kommune hadde ikke resurser til dette. Det de derimot hadde ressurser til, og som de tilbydde gutten, var å lære seg spansk.

– Jeg synes det er veldig merkelig sier moren. Jeg tror nok han hadde kunnet lære seg Spansk, men hva skal han bruke Spansk til når han allerede kan et språk som er hjemmespråket, og som han gjerne vil lære seg enda bedre å både skrive og lese.

Har bruk tretten år på å lære seg samisk

Årlig bruker staten store midler på å få flere folk til å lære seg samisk. Da synes Inger Marit at det er ekstra beklagelig at hennes barn som har fått grunnlaget hjemme og har lært seg nordsamisk, plutselig mister videre undervisning:

– Det stopper opp fordi kommunen ikke har penger nok til å gi tilbud slik at gutten kan lære seg enda bedre å skrive og lese det språket vi har bruk tretten år på å lære han.

Snåsa kommune

Snåsa kommune ble i 2008 innlemmet i forvaltningsområde for samisk språk.

Foto: NRK

Frykter han ikke skal få vitnemål.

Moren frykter at alle årene med nordsamisk ikke skal være noe verdt da hun er redd for at gutten ikke skal få vitnemål i nordsamisk. Det vil jo gå utover hans videre utdanning hvis han ikke får vitnemål på at han har lest språket.

- Dette betyr at han ikke får eksamen i nordsamisk og han får ikke et vitnemål på han behersker et samisk språk fult ut.

Hun tenker vider at i et samisk samfunn så har man behov for flere mennesker som behersker flere samiske språk, nettopp fordi man løfter statusen i språkarbeidet. Her er det snakk om å sette statusen på et språk og hun føler Snåsa kommune degraderer nordsamisk.

Kommunen har snudd

Snåsa får 1,7 millioner i året i tospråklighets midler fra sametinget og ved Snåsa ungdom skole er det to elever som vil fortsette med nordsamisk. Nå har imidlertid Snåsa kommune snudd i denne saken.

Rådgiver oppvekst, Monica Lundheim (bilde mangler) sier de har funnet midler slik at begge elevene ved skolen skal få fortsette med dette.

– Det samiske Språksenteret har gitt beskjed at igjennom tospråklighetsmidlene finnes det penger for å finansiere nordsamisk, så dit er det allerede sendt søknad og begge elevene får fortsette med dette.

– Samtidig ser vi på hva som trenges av ting for å legge til rette for de barna som er trespråklig, slik at de skal få et annet tilbud en språklig fordypning. Slik at det er et andre språk dem får i tillegg, sier Lundheim til NRK.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK