Hopp til innhold

Samer brukes i USAs presidentvalgkamp

Viste fram bilde av forfedrene sine på en urfolkskonferanse i New Hampshire – bildet havnet i presidentkandidat Bernie Sanders valgkampanje.

Bernie Sanders bruker bilde av samer i valgkampanje

Dette bildet er et av masse bilder som brukes i president-valgkampanjefilmen til Bernie Sanders for å illustrere mangfoldet i USA.

Foto: Skjermdump / Matador network

Nominasjonsprosessen er godt i gang i USA. Alle kjenner til Donald Trump og Hillary Clinton, men Bernie Sanders er ikke like godt kjent.

Hverken innad i USA eller i Norge får han nevneverdig mediedekning i forhold til nettopp Trump og Clinton.

Sanders slapp nylig en ny kampanjevideo, der slagordene er at alle, uansett bakgrunn eller seksuell legning, er like mye verdt.

  • Se videoen her (NRK er ikke ansvarlig for innholdet i eksterne sider)

Viste fram bilde av sine forfedre

Om man ser ekstra godt etter, dukker det opp en overraskelse i kampanjefilmen, nemlig et bilde av samer.

Ketil Lenert Hansen

Bildet av forfedrene til Ketil Lenert Hansen ble oppdaget mens han viste det fram i USA.

Foto: Privat

Bildet er av forfedrene til Ketil Lenert Hansen, og bildet er tatt ved Kanstadfjorden i Lødingen i 1897.

– Hvordan har dette bildet havnet i valgkampanjen til en av USAs presidentkandidater?

– Nå hadde det seg sånn at jeg var i New Hampshire for tre uker siden på en konferanse om urfolk, og da viste jeg jo dette bildet til en del folk der. Så bildet ble jo litt kjent der da.

Nettopp i New Hampshire vant nylig Bernie Sanders demokratenes nominasjon.

Filmen handler om å bringe folk sammen, og i den sammenheng synes Hansen det er en fin gest av Sanders å bruke et bilde av samer i Skandinavia.

Bildet er ikke ukjent. Se da det samme bildet ble misbrukt av Paradise hotel.

Vil ringe kampanjen

Samisk-amerikanske Ellen Marie Jensen har forsket på samers emigrasjon til USA. Også hun har fått med seg bildet.

Ellen Marie Jensen

PhD-student ved UiT, Ellen Marie Jensen, har samisk far fra Vest-Finnmark, og mor fra Minnesota der hun tilbrakte sin barndom. Hun stemmer ved tre valg, valget i Norge, USA og Sametingsvalget.

Foto: Privat

– Jeg lurer på hvorfor han har valgt det bildet, og ikke et nåtidsbilde. Det gjorde meg ganske nysgjerrig, og jeg har lyst til å ringe kampanjen for å høre hvorfor de har inkludert samer, sier Jensen med undring i stemmen.

Hun har nylig tilbrakt seks måneder i USA, og fulgt godt med på forberedelsene til presidentvalget.

– Når det gjelder Bernie Sanders, så har han vært veldig åpen om at han er sosialdemokrat, og ofte sier hvorfor skal vi (USA) ikke være mer som Norge.

– Sanders kan veldig mye om Norge, så jeg synes det er litt artig at nordmenn ikke kan så mye om ham.

I USA er det et sted mellom 30.000 og 60.000 med samisk avstamning, ifølge Jensen. Men bare to til tretusen av disse er klar over sin opprinnelse.

Ikke tvil om hvem stemmen ville gått til

Bernie Sanders åpne holdning til forskjellige folkegrupper og varme ord om middelklassen har tiltrukket seg yngre velgere.

Både Ketil Lenert Hansen og Ellen Marie Jensen er ikke i tvil om hvem de håper på som USAs neste president.

– Alle jeg kjenner holder med Sanders, sier Jensen.

– Om jeg bodde i USA ville jeg stemt Sanders, sier Hansen.

Bernie Sanders og Hillary Clinton

Før nominasjonsvalgene kom ordentlig i gang virket det som om at Hillary Clinton skulle gå seirende ut av nominasjonen til demokratene, men 74-åringen Bernie Sanders blir stadig mer populær.

Foto: MIKE SEGAR / Reuters

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK