Oslo og Akershus på topp i skoleundersøkelse

– Det som overrasket oss mest var at de skolene som gjør det best er veldig forskjellige. Det er stor spredning i hva slags typer skoler som lykkes best med å gi elevene læring, sier professor Torberg Falch ved NTNU til NRK.

Rapporten som Falch står bak, har kategorisert 359 videregående skoler i fem grupper, hvor gruppe 1 utgjør de 20 prosent svakeste skolene, og gruppe 5 de 20 prosent beste.

• LES OGSÅ: Han går på den «beste» skolen i landet
• LES OGSÅ: Disse går på den dårligste skolen i landet

Karakterer fra 1 til 6 angir hvilke resultater som oppnås på hver enkelt skole, og landsgjennomsnittet er gitt karakter 3,1.

I Oslo er ingen av skolene i den dårligste gruppen og nesten halvparten i den beste. Fylket får en snittkarakter på 3,7, i likhet med Akershus.

• Les rapporten og sjekk din skole her

– Lønner seg å være yrkesfaglig skole

Rapporten som er bestilt av Kunnskapsdepartementet tar utgangspunkt i sju målbare indikatorer, der felles for alle er å måle hvordan de ulike skolene klarer å bidra til hver enkelt elevs utvikling.

Det er forskjeller mellom skolene når det gjelder elevenes deltakelse, studieprogresjon og karakterer – etter at det i rapporten er tatt høyde for ulikheter i elevenes bakgrunn.

– Det er interessant å se at de skolene som kommer best ut på skolekvalitet er svært forskjellige når det gjelder både studietilbud og elevenes bakgrunn. Det er også verdt å merke seg at skoler med høy kvalitet, er gode skoler for alle elever uansett faglig nivå, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

Hva som kan forklare de store forskjellene mellom skolene, har ikke forskerne bak sett på.

– Vi har i denne rapporten prøvd å kartlegge hva som er skolens bidrag på skolekvaliteten. Vi har ikke sett på årsakene til forskjellene. Det er sikkert mange lokale forhold som bidrar til at kvaliteten varierer, sier Falch.

Både yrkesfaglige, studieforberedende, store og små skoler er blant de beste.

– Det ser ut som det lønner seg at skolene ikke har for brede og for mange utdanningsprogram. Det å være rendyrket yrkesfaglig skole eller rendyrket skole med kun studieforberedende program, ser ut til å være en liten fordel.

• LES OGSÅ: Dropper russetiden for å prestere

– Mye arbeid igjen

Resultatene er beregnet ut fra elevkullene som startet på videregående skole i 2008–2009. Tallene er ment som et verktøy for skoleeierne for å styrke utvikling og ressurser.

Det er et ønske om å kunne ha mål på kvaliteten på hver enkelt skole og om det går an å lage målene så gode at det kan publiseres regelmessig, ifølge Falch.

Nordland, Troms og Finnmark kommer dårligst ut. Alle de sju videregående skolene i Finnmark ligger i gruppe 1.

– Dette resultatet viser bare hvor mye arbeid vi har igjen, sier fylkesordfører i Finnmark Runar Sjåstad (Ap) til Aftenposten.

• LES OGSÅ: – Å bli ferdig på videregående er ingenting å feire