Hopp til innhold

Reintallsak: – Mitt ansvar å bevare livsgrunnlaget til familien

Den unge reindriftsutøveren forteller at det er hans ansvar å bevare familiens gamle levemåte og at staten nå prøver å ødelegge det.

ung reindriftsutøver

Jovsset Ante Sara sier at det er hans ansvar å bevare familiens livsgrunnlag

Foto: Nils Henrik Måsø

Denne uken er det rettsak i Indre Finnmark tingrett hvor Jovsset Ánte Sara (24) har anmeldt staten fordi han mener at staten har vedtatt et ugyldig øvre reintall for hans reindriftsenhet.

Mitt ansvar

– Hvorfor er denne saken så viktig for deg?

– Det er så utrolig viktig for meg fordi med dette vedtaket så skyves jeg ut av reindriften, og det berører ikke kun meg, men hele familien min. Og siden jeg er den eneste som jobber med rein i min familie, så er det mitt ansvar å bevare livsgrunnlaget.

– Betyr det at hvis vedtaket fastholdes så har ikke du fremtid i næringen lenger?

– Jeg har ikke fremtid i reindriften med 75 rein, fordi da kan de økonomiske utgiftene bli større enn hva inntekten blir. Og hvis ikke jeg har mulighet til å ta vare på dyrene mine så kan ikke jeg ha dyr. Det er utrolig trist at staten skal ødelegge for reindriftsutøverne og hele min arverett, svarer en preget ung reindriftsutøver.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Jovsset Ánte Sara med sin advokat Trond P. Biti

Jovsset Ante Sara og forsvareren Trond Biti

Foto: Nils Henrik Måsø/NRK

Jovsset Ánte Saras advokat Trond P. Biti mener at vedtaket har den konsekvensen for Sara at han ikke lenger kan greie seg i reindriften.

– Et så lite reintall vil gjøre det umulig for ham å kunne selge rein og oppnå driftsstøtte. Om han ikke hadde fått støtte fra familien ville han for lengst ha gått konkurs. Han har et mål om å jobbe som reindriftsutøver på fulltid, men staten har tatt fra ham den muligheten, svarer Biti.

Han mener at i noen av reintallvedtakene er konsekvensene så store at det ikke er forenlig med folkeretten.

– Vedtaket bryter i alle fall med to konvensjoner, påstår Biti og viser blant annet til Artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter som sikrer retten til å dyrke sin kultur.

– Unge tvinges til å slutte

Vedtaket om forholdsmessig reduksjon har slått dårlig ut for den unge reindriftsutøveren Jovsset Ánte Sara og andre i samme situasjon som han, mener Biti.

– Når man får støtte til oppstart, så må man kunne forvente at man skal greie seg i næringen. Forholdsmessighetsprinsippet har vært til stor skade for ham og andre i samme situasjon. Det har ikke vært mulig å ta hensyn til enkeltmennesker. Jeg tror at forholdsmessighetsprinsippet gjør at både han og andre tvinges til å slutte i reindrifta, og dette går spesielt ut over unge som prøver å komme seg inn i næringen. Hvis unge må slutte og bare de eldre blir igjen i reindriften, så har det store konsekvenser for framtiden i næringen, forklarer advokat Biti.

Advokaten tror at utfallet av denne saken har store konsekvenser også for andre reindriftsutøvere.

Advokater i Indre Finnmark Tingrett

Trond P. Biti og forsvarsadvokat Ida Thue

Foto: Nils Henrik Måsø

– Nå representerer jeg bare denne ene unge reindriftsutøveren i tingretten, men det er klart at denne saken har konsekvenser også for andre i samme situasjon.

Mener vedtaket er gyldig

Rettsaka vil vare i tre dager. Staten er representert ved Landbruks- og matdepartementet. Deres prosessfullmektig er regjeringsadvokat Ida Thue.

Staten mener at vedtaket om forholdsmessig reduksjon er gyldig og forenlig med folkeretten. Utover det ønsker ikke departementet å kommentere en sak som står for retten, svarer Thue.

Korte nyheter

  • Forstår kystfiskernes misnøye

    Stortingets forlik om kvotemeldingen har gjort kystfiskerne i nord forbannet. De mener at kystfiskerne burde fått en større andel av kvoten.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forstår godt denne reaksjonen blant mange i nord. Sametinget mener at Stortinget med denne meldingen hadde en gylden anledning til å rette opp urett som tidligere tiders politikk har påført kystfiskerne. Hun er skuffet over at de ikke grep den sjansen.

    – Jeg har forståelse for at kystfiskere og kystbeboere er bekymret av meldingen. Vi vet godt at fiskeripolitikken
    som er blitt ført tidligere har ført til at det er gjort
    historisk urett mot kystfiskerne. Denne meldingen retter ikke opp i uretten, sier Muotka.

    Norge og Russland deler på fisket i nordområdene. I tillegg er det satt av en mindre kvote til andre land. Den kalles tredjelandskvote. I denne kvoten pleier det å bli igjen flere tonn fisk. I kvotemeldingen går det fram at større fartøy, havfiskeflåten, skal prioriteres når resten av tredjelandskvoten skal fordeles.

    Kystfiskerlagene mener kvotemeldingen er urettferdig og aksjonerte tirsdag ved å blokkere havner i Hammerfest, Vadsø og Vardø.

    Muotka minner om at uretten mot kystbefolkningen og sjøsamene også er påpekt i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    – Norge er forpliktet til å sikre sjøsamenes immaterielle kulturgrunnlag. Denne meldingen er nok
    et skritt i feil retning med tanke på det, sier hun.

    Det var regjeringspartiene (Ap og Sp) som dannet flertall sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for å få vedtatt kvotemeldingen.

    De fikk kraftig kritikk fra SV, Rødt og MDG i stortingsdebatten, som mente at kvotemeldingen ikke klarer å rette opp i den gamle uretten som Riksrevisjonen har påpekt: Kystsamfunn har tapt både kvoter og fiskeindustri, og ungdom som vil inn i yrket, blir taperne.

    Saksordfører Willfred Nordlund (Sp, Nordland) tok avstand fra beskrivelsen.

    – Vi har oppnådd betydelig omfordeling. Noen vil si for mye, noen vil si for lite, sa Nordlund.

    Han la vekt på at det var nødvendig med et bredt flertall som sto seg over tid.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka.
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Sametinget
  • Muotka ádde riddoguolásteaddjiid suhtu

    Norgga stuorradiggi jienastii vuossárgga nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa. Kvohtadieđáhusas Stuorradiggi mearrida geat ožžot guolástit meara, ja man olu juohke joavku beassá bivdit.

    Riddoguolástanjoavkkuid mielas mearrádus ii lean vuoiggalaš ja ikte čájehedje ge vuostemiela giddemin hámmaniid Hámmárfeasttas, Čáhcesullos ja Várggáin.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka mielas ii leat imaš go riddoguolasteaddjit ná čájehit man mielas sii leat dán áššis.

    – Mon ádden ahte riddoguovllu guolásteaddjit ja riddoguovllu ássit leat fuolastuvvan dáinna evttohusain. Mii diehtit ahte ovddeš guolástuspolitihka bokte leat dahkkon historjjálaš boasttuvuođat riddoguolásteaddjiid vuostá , ja dát evttohus ii njulge dáid boasttuvuođaid, lohká Muotka.

    Davvi Norggas leat olu guollebivdit sakka eddon ja oaivvildit ahte sidjiide geat bivdet daid smávimus fatnasiin rittus ja vuonain lea dát fuones čoavddus.

    Davviguovllu mearas ja ábis lea nu ahte Norga ja Ruošša juohkiba bivddu. Muhto, dán guovtti riika kvohtaid lassin de lea biddjon smávit kvohta eará riikkaide, ja dan gohčodit goalmmátriikakvohtan.

    Dán kvohtas lávejit báhccit máŋga tonna guolli, ja dán kvohtadieđáhusas boahtá ovdan ahte stuorát fatnasat, dan nu gohčoduvvon áhpeguolástanjoavkkus, galget vuoruhuvvot go reasta goalmmátriikakvohtas galgá juhkkot.

    Riddoguolásteaddjit smávit fatnasiin oaivvildit ahte sidjiide dat lei berret vuoruhuvvot dat liigekvohta.

    Ráđđhusbellodagat, Olgešbellodat, Gurutbellodat, Ovddádusbellodat ja Kristtalaš álbmotbellodat oaivvildit ahte sii leat geahččalan juohkit bivdoeriid daid ieš guđet ge fanasjoavkkuide nu vuoiggalaččat go sáhttet, ja lohket dán čovdosa leat dat mii guhkit áigge vuollai lea eanemus vuoiggalaš buohkaide.

    Muotka muittuha ahte Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna maid lea cuiggodan eiseválddiid ja muittuhan ahte eiseválddiid guolástus polithkka lea dagahan vahágiid mearrasámiide ja riddoguovllu ássiide oppalaččat.

    Silje Karine Muotka
    Foto: William Jobling / NRK
  • Dát sávvet barggu Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis lea gaskaboddosaš duopmárfámohasvirgi rabas. Dán virgái leat 12 olbmo ohcan.

    Daid gaskkas leaba earret eará ovddeš duopmárfámohas seamma diggegottis, Risten Inga Henriksen , Guovdageainnus eret ja deatnolaš Aila Biret Henriksen Selfors. Son lea Norgga árktalaš universitehta universitehtalektor.

    Njeallje ohcci eai leat háliidan ahte sin namma almmuhuvvo, čállá ifinnmark.

    Dá leat muđuid sii geat leat ohcan virggi:

    Geir Jøsendal (69),

    Ylva Helen Kvikstad (39),

    Håkon Torgersen (30),

    Gard Lyng (51),

    Aila Biret Selfors (36),

    Christina Borch (35),

    Risten Inga Henriksen (35),

    Jalai Khan (34),