Hopp til innhold

Programrådet påpeker faktafeil

Samisk programråd har kommet med en uttalelelse om Brennpunkt-programmet «Førsteretten». Nå ber de Kringkastingsrådet om å gi sin vurdering.

Samisk programråd - Førsteretten

Samisk programråd begynte gårsdagens møte med å se på Brennpunkt-programmet «Førsteretten».

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Samisk programråd har drøftet Brennpunktprogramemt «Førsteretten» , sendt 15.11.11, som har vakt sterke reaksjoner på grunn av form og innhold.

Pål Hivand

Kommunikasjonsrådgiveren og bloggeren Pål Hivand kom med knallhard kritikk mot programmet.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Programrådet har også hatt en åpen dialog med Brennpunktredaksjonen om programmet, og også fått verdifulle vurderinger fra kommunikasjonsrådgiver Pål Hivand.

Programrådet finner at programmet er beheftet med vesentlige feil og mangler, og vinklinger som tenderer i retning av å sette et likhetstegn mellom genetikk og rettigheter.

Dette går også klart frem av den skriftlige presentasjonen av programmet på NRK nett-tv:

«I Finnmark er jurister i gang med å kartlegge hvilke områder samene har krav på, som urfolk. Urfolksretten bygger på at samene er et opprinnelig folk i nord. Nå kan forskning gi mer sikker kunnskap om dette, gjennom å sammenlikne DNA fra tusenårgamle skjeletter med DNA fra nålevende befolkning. Men Sametinget vil ikke ha slik forskning på samiske skjeletter.»

Samisk programråd noterer med beklagelse at man på denne måten kopler genetisk forskning som mulig grunnlag for etablering av rettigheter.

Programrådet har også drøftet en del av begrepsbruken i programmet og finner at det ville vært svært nødvendig ved en nærmere definisjon av begrepet «Sameland». Slik dette er brukt i programmet bidrar det ikke til nødvendig opplysning.

Programrådet vil be om at også Kringkastingsrådet drøfter dette programmet, ut fra hensynet til at NRKs programvirksomhet skal bidra til saklig opplysning. Man bør derfor vurdere hvorvidt dette programmet bidrar til slik saklig opplysning om samiske anliggender, forholdet til ikke-samer, og om myndighetenes intensjoner med ratifikasjonen av ILO-konvensjon nr. 169 og Finnmarksloven i 2005, er gjengitt på en måte som reflekterer Stortingets intensjoner med ratifikasjonen og lovvedtaket.

Samisk programråd vil også be om at man ser nærmere på omtalen av stemmerettskriteriene for sametingsvalget.

Likeledes er det meget stor grunn til å se på det faktiske innholdet i hvordan Sametingets vedtak i 2005 om finnmarksloven omtales i Brennpunktprogrammet. I realiteten sier man at Sametinget egentlig mente noe annet enn det man vedtok, når man i programmet sier at «felleseie var bare en halv seier for Sametinget i 2005».

Programrådet vil også peke på et annet trekk ved fremstillingen, nemlig generaliseringen av ulike samiske grupper, på grunnlag av enkeltpersoners utsagn.

Steinar Pedersen

Lederen i Samisk programråd Steinar Pedersen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Programrådet finner også at man kommer med bombastiske konklusjoner når det gjelder eiendomsretten til grunnen i Finnmark, på en måte som ikke bidrar til folkeopplysning. Videre finner man det også meget anfektelig at programlederen karakteriserer samene som «et utvalgt folk i Norge».

Slik fremstilling forventer man ikke å høre i et program som produseres i 2011.
I NRK redaksjonene nord i landet, ikke minst i NRK Sápmi i Karasjok og i NRK Finnmark i Vadsø, er det mye ekspertise på den typen problemstillinger som «Førsteretten» tar opp. Programrådet anbefaler at man bernytter den ekspertisen neste gang man lager et program av denne typen.

(Uthevningene er gjort av redaksjonen)

Samisk programråd består av:

  • Steinar Pedersen, leder
  • Ann-Jorid Henriksen, nestleder
  • Solveig Tangeraas, medlem
  • Anna Cicilie Somby, medlem
  • Svein Ole Granefjell, medlem

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK