Hopp til innhold

– Et dokumentarisk bedrag

Kommunikasjonsrådgiveren Pål Hivand var ikke nådig i sin kritikk av Brennpunkt-programmet «Førsteretten» under Samisk programråds møte i dag.

Samisk programråd - Førsteretten

Samisk programråd har i formiddag sett Brennpunkt-programmet «Førsteretten».

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– NRK Brennpunkts dokumentar «Førsteretten» er et dokumentarisk bedrag, som er bygget opp på en rekke faktiske feil, som igjen er støttet opp av nye feil, sa blogger og kommunikasjonsrådgiver Pål Hivand under møtet.

Samisk programråd er i dag samlet i Karasjok hvor de har brukt formiddagen til å se den omdiskuterte Brennpunkt-dokumentaren «Førsteretten». Programmet omhandler eiendoms- og bruksrett i Finnmark, med rettighetene på Stjernøya i som utgangspunkt. Programmet berører også temaer som samisk avstamning, genforskning på samiske levninger, ILO konvensjon nr. 169 og stemmerett i sametingsvalget.

I tillegg til Hivand deltok også redaksjonen i Brennpunkt på møtet via videolink. Brennpunkt-redaktør Vibeke Haug avviste på møtet kategorisk kritikken fra kommunikasjonsrådgiver Hivand.

– Dette programmet er kvalitetssikret på vanlig måte, sier Vibeke Haug.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Pål Hivand

Pål Hivand (t.v.), Vibeke Haug (på videolink) og NRK Sápmi-sjef Nils Johan Heatta.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Misforhold mellom dramaturgi og fakta

Hivand mener at «Førsteretten» er et TV-program inne i en fin innpaktning, men at innholdet ikke står i stil med det ytre.

Pål Hivand

Pål Hivand.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg refererer til misforholdet mellom den dramaturgiske fortellingen og de fakta som er ment å underbygge den fortellingen de forteller. Brennpunkt har dramaturgisk og TV-messig levert «en god fortelling». Med dette forstår vi seere at genforskning, stemmerett, samiske rettigheter, ILO nr. 169, urfolk, finnmarkskommisjonens arbeid og konfliktene mellom samer, sjøsamer og representanter for reindrifta, at alt dette hører sammen og at det på sett og vis er tematisk forankret en slags genetisk forståelse av rettighetsforholdene i Finnmark, påpeker Hivand.

Hivand har i flere år jobbet som journalist i Finnmark og er utdannet journalist. De siste årene har han bodd i Sør-Norge hvor han jobber som kommunikasjonsrådgiver og driver en blogg i sin fritid.

Brennpunkt-redaktør Vibeke Haug tilbakeviste kritikken under dagens møte.

– Vi understreker at ingen medvirkende i filmen, eller eksperter vi har intervjuet i research, verken under godkjenning av manus eller etter filmens publisering, har påpekt faktafeil i filmen, sier Haug.

– Brennpunkt tar ikke selvkritikk

Leder i Samisk programråd, Steinar Pedersen, sa under møtet at det var en del forhold han stusset over som vanlig seer.

Steinar Pedersen

Leder for Samisk programråd, Steinar Pedersen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– I programmet blir det blant annet påstått at Stortinget ble ført bak lyset da de ratifiserte (godkjente; red.anm.) ILO konvensjon nr. 169. Det er imidlertid merkelig at ingen av stortingspolitikerne, som var med på denne prosessen, er blitt intervjuet om hva de synes, påpeker Pedersen.

Pedersen er historiker, tidligere sametingsrepresentant (Ap) og har jobbet som statssekretær for samiske saker. Han mener at Brennpunkt-redaksjonen ikke så ut til å ta innover seg noe av kritikken fra samisk hold.

– Det kunne ikke virke som om de tar selvkritikk, men det kan virke som om det er noen punkter der de innrømmer at dette må de se nærmere på. Det må imidlertid Brennpunkt selv svare på, sier Pedersen.

Brennpunkt-redaktør Vibeke Haug mener selv at redaksjonen har opptrått med stor ydmykhet overfor kritikken.

– Vi opplevde at det under dagens møte var en god og interessant debatt. Der ble de problemstillingene som vi har ønsket å belyse luftet på et saklig nivå. Dette er også en debatt som foregår ute i samfunnet. Derfor opplever vi at vi har fått oppfylt vårt samfunnsoppdrag, som er å sette søkelys på brennbare temaer av vesentlig betydning, sier Haug.

Vibeke Haug mener at Brennpunkt ikke hever seg over kritikken, som noen hevder.

– Vi tar denne type kritikk veldig på alvor og vi kommer til å legge ut vår detaljerte gjennomgang av Hivands kritikk på NRK Brennpunkts hjemmeside, forklarer Haug.

Ber Kringastingsrådet drøfte programmet

Etter endt møte kom Samisk programråd signert lederen Steinar Pedersen med en offentlig uttalelse, der de ber om at også Kringastingsrådet drøfter programmet på grunn av de påpekte feil og mangler. Der heter det blant annet:

Programrådet vil be om at også Kringkastingsrådet drøfter dette programmet, ut fra hensynet til at NRK’s programvirksomhet skal bidra til saklig opplysning. Man bør derfor vurdere hvorvidt dette programmet bidrar til slik saklig opplysning om samiske anliggender, forholdet til ikke-samer, og om myndighetenes intensjoner med ratifikasjonen av ILO-konvensjon nr 169 og Finnmarksloven i 2005, er gjengitt på en måte som reflekterer Stortingets intensjoner med ratifikasjonen og lovvedtaket.»

Samisk programråd, ved leder Steinar Pedersen

Guldal Sáhka váibmosis ášši Sámi programmaráđi moaitámušaid birra maid Elvi Rosita Norvang doaimmahii 20.12.11.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK