Hopp til innhold

NSR-leder: – Uaktuelt med vindmøllepark i Kalvvatnan

– Olje og energidepartementet har ikke annet valg enn å trekke tilbake konsesjonen, det er det eneste realistiske alternativet, sier leder i Norske Samers Riksforbund Beaska Niillas.

Nils Johan Kappfjell, Ol Johan Gaup, Beaska Niillas og Mads Kapfjell

Nils Johan Kappfjell, Ol Johan Gaup, Beaska Niillas og Mads Kapfjell

Foto: NSR

I fjor ga NVE tillatelse til bygging av Kalvvatnan vindkraftverk i Bindal kommune i Nordland. «Fred. Olsen Renewables» står bak planene om 72 vindmøller, som vil kunne produsere strøm som tilsvarer forbruket til 30.000 husstander. Vindkraftverket planlegges å bli lagt midt i sommerlandet til Voengelh-Njaarke (Vestre Namdal) og Åarjel-Njaarke (Kappfjell/Bindal) reinbeitedistrikt.

Saken er nå til behandling i Olje- og energidepartementet, etter at FNF Nordland, Naturvernforbundet og Toven-gruppen i Åarjel-Njaarke reinbeitedistrikt og Voengelh-Njaarke reinbeitedistrikt har klagd på tildelingen av konsesjon , og NVE ikke ser at klagene gir grunnlag for å endre eller omgjøre vedtaket.

Vindmølle

Det kommer mange nye vindmøller i fjellet mellom kommunene Namdalsskogan og Bindal i Nord-Trøndelag om planene blir gjennomført (illustrasjonsbilde)

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

– Katastrofe for reindrifta

NSR-leder Beaska Niillas og landstyremedlem i NSR Ol Johan Gaup har nylig møtt reineiere fra Voengelh Njaarke og Åarjel Njaarke og vært på befaring i området hvor vindkraftverket planlegges.

– Det vil være en katastrofe for reindrifta i området. Etter denne turen er inntrykket at Olje og energidepartementet ikke har annet valg en å trekke tilbake konsesjonen, det er det eneste realistiske alternativet, sier Beaska Niillas.

Han mener at planområdet for vindmølleparken i og rundt Kalvvatnan vil legge store beslag på landområder og utbygningen vil medføre enorme inngrep i naturen og vil fordrive reindrift og folk fra deres tradisjonelle områder.

– Faren for iskast fører til at det blir umulig for rein og reineiere å ferdes i området uten risiko for eget liv og medførende infrastruktur som utstrakt veiutbygging, kraftlinjer, tilhørende bygg og 72 vindturbiner samt ferdsel tilknyttet vedlikehold og reparasjon og lyd- og synforurensning vil også komme i tilknytning til utbygningen. Den samlede effekten på naturen tilsier at dette tiltaket ikke kan gjennomføres.

Nils Johan Kappfjell og Beaska Niillas

Reindriftsutøver Nils Johan Kappfjell og NSR-leder Beaska Niillas på befaring

Foto: NSR

Språk- og kulturbærere

Landstyremedlem i NSR Ol Johan Gaup peker også på det sørsamiske språket og kulturen som er sterkt tilknyttet landområdene.

– Reineiere i Voengel njaarke og Åarjel njaarke er sterke bærere av sørsamisk språkrikdom med barn og ungdom som er førstespråklige. Reindriften i området har videreført den samiske kulturen og kunnskapen om områdene fra alders tid, sier han.

Gaup mener at det er viktig at det nå satses på de tradisjonelle næringene som er sterkt tilknyttet naturen i de samiske områdene.

– Dette er en uvurderlig skatt for fremtidige generasjoner og naturen.

Markering neste uke

I forbindelse med at embetsverket i Olje- og energidepartementet har befaring i Kalvvatnan onsdag 17. juni, vil det bli holdt en markering i Terråk tirsdag 16. juni arrangert av reinbeitedistriktene Voengelh njaarke og Åarjel njaarke.

Sametingpresident Aili Keskitalo vil delta på markeringen og være med på befaring sammen med OED for å støtte opp om reinbeitedistriktene.

Lederen i NSR håper det møter opp så mange som mulig

– Vi må stå sammen om fremtiden til det samiske språket, kulturen og reindriften i området, sier Beaska Niillas.

Olje- og energidepartementet opplyser at de ikke vet når de er ferdig med saksbehandlingen av denne saken.

Korte nyheter

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK
  • Nye forskrifter for ungdomsfiske – Inkluderer nå uregulerte arter

    Forskriften for ungdomsfiske, som arrangeres av kommunene, er endret.

    Tidligere gjaldt forskriften kun for adgangsregulerte arter, noe som kommunene fant utfordrende.

    Nå er forskriften justert til å også gjelde uregulerte arter, som taskekrabbe og breiflabb.

    Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss mener dette vil gjøre det lettere for kommunene å gi et godt tilbud til ungdommene. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor justert forskriften i år.

    Bortsett fra denne endringen, videreføres ordningen som før.

    En taskekrabbe.
    Foto: Jan Gulliksen / NRK
  • Over 2 millioner kroner til kommunale ungdomsfiskeprosjekter

    I år får 24 kommuner støtte til å organisere sommerjobb på sjøen for ungdom. 330 ungdommer kan få mulighet til å prøve fiskeriyrket, skriver nærings og fiskeridepartementet i en pressemelding.

    I Nordland får ti kommuner støtte på mellom 75.000 og 100.000 kroner, mens i Finnmark får seks kommune støtte på mellom 75.000 og 130.000. Tilsagnene tilsvarer sommerjobb til tilsammen 107 ungdommmer i Nordland og 133 ungdommer i Finnmark.

    – Det er flott å se at så mange kommuner ønsker å satse på disse prosjektene. Jeg vet at prosjektene krever mye ressurser i kommunene og håper at støtten vi gir kommer godt med, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

    De kommunale ungdomsfiskeprosjektene kommer i tillegg til ordningen med ungdomsfiske som gir ungdom mellom tolv og 25 år mulighet til å drive fiske i sommerferien, og omsette fangst for inntil 50.000 kroner.

    Lars Erik Øvrebø kaster teina uti sjøen
    Foto: Marthe Synnøve Johannessen / NRK