Hopp til innhold

Norsk-svensk vinterstrid

Norske reindriftssamer gjør krav på vinterbeiteområder i Sverige. De svenske samene vil ikke slippe dem inn i området.

Rein i flukt
Foto: NRK

– Vi begynner å bli lei denne striden, sier Johan Anders Eira til nrk.no/sami.

Han er leder for Gielas reinbeitedistrikt som har sitt utgangspunkt i Tennevoll i Sør-Troms.

Reinbeitedistriktet har i vinter sendt brev til tre departement og til Sametinget for å få løsning på beitestriden.

Nederst i saken ser du kart over området.

Historiske rettigheter i Sverige

– Både Talma Sameby og Länsstyrelsen i Norrbotten hindrer at vi får flytte med reinflokkene inn på svensk side. Vi har historiske sedvanemessige rettigheter til beiteland i Sverige. Derimot har ikke den svenske samebyen Talma tidligere brukt disse områdene, sier Eira til nrk.no/sami.

Selv om striden mellom de norske og svenske reindriftssamene synes å være fastlåst, har samene fra norsk side tatt seg inn i områdene like over riksgrensen på svensk side denne vinteren.

– Områdene lenger inn i Sverige er derimot helt stengt for oss av Talma sameby, forteller Johan Anders Eira.

– Trenger området selv

Den svenske samebyen Talma slår tilbake og mener de trenger selv beitene.

– Vi har sett at de norske reindriftssamene har tatt seg inn på svensk side. Likevel gjør ikke vi det samme som norske reindriftsmyndigheter gjorde med våre rein som var på norsk side i fjor sommer. Disse ble drevet ut. Vi tenker mer på dyrene og lar disse beite i fred; selv om de ikke har noe der å gjøre, sier Lars Jon Allas i Talma sameby til nrk.no/sami.

Allas synes det merkelig at de norske reindriftssamene kommer på svensk side.

– De fórer jo reinen; det kunne de ha gjort på norsk side også. Jeg håper det kommer en løsning av beitestriden, sier han.

– Maktesløse

Gielas reinbeitedistrikt i Sør-Troms håper både på en kort- og langsiktig løsning av striden. Distriktet ber om hjelp fra norske myndigheter for å ha tilgang til områdene på svensk side. Dersom det ikke lar seg løse, krever de vinterbeiteområder på norsk side i Indre-Troms.

Den langsiktige løsningen er å få til en ny reinbeitekonvensjon slik at Gielas får enerett til å bruke beiteområdene på svensk side.

– Vi betrakter grensestengningen som et forsøk på å skade vår reindrift og tilegne seg våre vinterbeiter. Situasjonen er alvorlig for Gielas reinbeitedistrikt. Vi føler oss maktesløse fordi norsk reindriftsforvaltning ikke har myndighet i Sverige, skriver Gielas-leder Johan Anders Eira til Utenriksdepartementet.

I fjor sommer var det strid om beitene på norsk side av grensen. Heller ikke denne saken er løst.

LES OGSÅ: Svenske samer nekter å flytte

LES OGSÅ: Ministere uenige om beiterettigheter

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK