Hopp til innhold

Nordmenn drikker moderat

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) så nyter nordmenn moderate mengder med alkohol, mens våre naboer drikker betraktelig mer.

Rødvin

Nordmenn drikker i snitt 7,7 liter ren alkohol per år. I alle de andre nordiske landene drikkes det mer.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Ifølge en rapport om alkohol og helse fra WHO fra mai er det i Hviterussland det drikkes mest per innbygger. De topper listen med hele 17,5 liter ren alkohol per år.

Rapporten baserer seg på årlig gjennomsnittlig inntak av ren alkohol per innbygger over 15 år, i årene 2008-2010.

The Wall Street Journal har laget en oversikt over landene som drikker mest, og de som drikker minst.

Alle nabolandene drikker mer

På andreplass på lista er Moldova, deretter Litauen, og Russland på fjerdeplass, med henholdsvis 16,8, 15,4 og 15,1 liter alkohol per år.

I tillegg til nabolandet Russland, så er både Finland, Danmark og Sverige høyt oppe på lista. Finland på 15. plass med 12,3 liter, Danmark på 27. plass med 11,4 liter, og Sverige på 50. plass med 9,2 liter ren alkohol på år.

Nordmenn drikker 7,7 liter i året

Mens ovennevnte land tilhører kategorien land som nyter store mengder alkohol, så går Norge under kategorien moderat alkoholkonsum. I Norge drikkes det 7,7 liter alkohol per år. Norge ligger likevel over snittet i verden, men under snittet i Europa.

Dermed så er samisk ungdom godt under snittet i Europa, om man setter til grunn helseforsker Anna Rita Spein sin doktoravhandling fra 2007. Da avkreftet hun myten om den drikkfeldige samen, og sa at myten antakelig kommer av at når samisk ungdom først drikker så drikker de en del.

Tar livet av 3,3 millioner årlig

Lavest på lista er Pakistan, Libya, Kuwait og Mauritania, alle med en årlig forbruk av alkohol på 0,1 liter per innbygger over 15 år.

Ifølge rapporten koster skadelig alkoholbruk 3,3 millioner mennesker livet hvert år. Det utgjør 5,9 prosent av alle dødsfall.


Korte nyheter

  • Politikk sentralt i årets Riddu Riđđu festivalplakat

    Årets festivalplakat for Riddu Riđđu er laget av den samiske kunstneren Máret Ánne Sara. Layout på plakaten er utført av illustratør Kine Kjær, som også lagde festivalplakaten til Riddu Riđđu i 2022.

    Festivalsjef Sajje Solbakk er stolt over at kjente samiske kunstnere ønsker å legge sitt preg på Riddu Riđđu ved å lage festivalplakaten:

    – Máret Ánne Sara er en av våre fremste samiske kunstnere akkurat nå. At hun takket ja til å lage årets festivalplakat var et stort øyeblikk for oss på Riddu-kontoret, forteller hun.

    I årets Riddu-plakat ser man flere politiske undertoner. Solbakk er fornøyd med det:

    – Sara er absolutt ikke uredd når det kommer til kunsten hennes. Årets festivalplakat setter dagsorden på en av Sápmis største utfordringer akkurat nå, nemlig industrialiseringen av våre tradisjonelle landområder, sier hun.

    Plakaten er utført med et hjerte i midten av motivet, med flere šiellaer/komsekuler som beskytte selve hjertet.

    Riddu Riđđu festivalplakat 2024
    Foto: Riddu Riđđu
  • Politihkalaš deaddu dán jagáš Riddu Riđđu plakáhtas

    Sámi dáiddár Máret Ánne Sara lea ráhkadan dán jagáš Riddu Riđđu festiválaplakáhta. Plakáhta layout lea govvideaddji Kine Kjær dáhkan, guhte maiddái ráhkadii Riddu Riđđu festiválaplakáhta 2022is.

    Riddu Riđđu festiválahoavda Sajje Solbakk lea čeavlái go beakkán sámi dáiddárat háliidit čalmmustahttit Riddu Riđđu festiválaplakáhta ráhkademiin:

    – Máret Ánne Sara lea okta min bivnnuheamos sámi dáiddáriin justa dál. Ahte son mieđihii ráhkadit dán jagáš festiválaplakáhta šattai stuorra dáhpáhussan midjiide Riddu-kantuvrras, muitala son.

    Dán jagáš Riddu-plakáhtas leat máŋga politihkalaš mihtilmasvuođa. Solbakk lohká iežas duhtavažžan:

    – Sara ii goit bala ráhkadeamis dáidaga mii buolligoahtá digaštallama. Dán jagáš festiválaplakáhtta bidjá áššelistui ovtta dain stuorámus hástalusain mii Sámis dál lea, namalassii min árbevirolaš eatnamiid industrialiseren, dadjá son.

    Plakáhta lea ráhkaduvvon váibmuin mii lea motiivva guovddážis, ja das leat máŋga šiella mat suddjejit váimmu.

    Riddu Riđđu festivalplakat 2024
    Foto: Riddu Riđđu
  • Kulturskolen i Tromsø søker kulturskolelærer til samisk og kvensk tilbud

    Kulturskolen søker en lærer med musikkfaglig kompetanse for å undervise og videreutvikle deres tilbud i «samisk og kvensk samspill».

    – Det blir spennende å få dette inn som en fast stilling, og et fast tilbud for elevene på kulturskolen.

    Det sier Tor Hjalmar Rubach, avdelingsleder for musikk ved Kulturskolen i Tromsø.

    Han forklarer at «Valmis, válmaš, gå!» er et tilbud for kvensk og samisk musikk, som startet som et prøveprosjekt høsten 2023. Les mer om barnekoret her.

    Avdelingslederen er glad for at de fremover vil ha to faste lærere.

    – Vi håper også å kunne utvide tilbudet, sier Rubach.

    – Det hadde for eksempel vært fint å kunne tilby aldersbestemte grupper.

    For at de skal kunne gjøre dette sier han at de er avhengige av å ha nok søkere.

    Han legger til at tilbudet er spesielt for barn og unge, men at alle er velkommen til å søke.

    Kulturskolen opplyser at søkerne ikke trenger noen forkunnskaper verken når det gjelder språk eller instrumentferdigheter.

    Barnekoret «Valmis, válmmaš, gå!» sang på kvenfolkets dag 16. mars 2024 i Tromsø. Les saken her.

    "Valmis, válmaš, gå!" - et tilbud for
kvensk og samisk musikk. sang i Tromsø domkirke under gudstjenesten på kvenfolkets dag 16. mars 2024 i Tromsø.
    Foto: Nina Rantala Eriksen / NRK