Åtte liter ren sprit per nordmann

I dag publiserer Folkehelseinstituttet en rapport som viser at forbruket har økt med 40 prosent de siste 20 årene.

Ifølge russtatistikken ble det omsatt 6,21 liter ren alkohol per innbygger over 15 år i 2012. I tillegg kommer 1,6 liter som er kjøpt utenfor Norge, smuglet eller produsert privat.

Direktøren ved Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, mener økningen må føre til en bred debatt om norsk alkoholpolitikk. Hun er ikke i tvil om at noe må gjøres for å få nordmenn til å drikke mindre.

– Selv om det kan se ut som om alkoholforbruket muligens flater ut og går ned blant yngre, så er det en voldsom økning i løpet av 20 år. Det bør ikke fortsette på denne måten. Trenden må snus, sier Stoltenberg til NRK.

Ungdom holder seg unna flaska

Rusforskingen de siste årene viser at det er stor forskjell på generasjonene. Kort fortalt drikker de yngre mindre, mens den eldre garde får i seg mer alkohol enn tidligere.

I 1999 oppga 22 prosent av norske 15- og 16-åringer at de hadde drukket alkohol minst tre ganger den siste måneden. I 2011 svarte bare 12 prosent det samme.

• Les også: Ungdom drikker mindre alkohol

Men besteforeldregenerasjonen går motsatt vei.

I februar i år viste den norske studien om Livsløp, aldring og generasjon (NorLAG) at fire ganger så mange kvinner mellom 50 og 70 år drikker mye, sammenliknet med dem som er mellom 30 og 39 år.

• Les også: Eldre drikker mer enn unge voksne

Høyt utdannede drikker mer

Eldredrikkingen bekymrer Stoltenberg.

– Denne utviklingen er skummel når man er i en alder hvor man kanskje har andre helseproblemer og bruker medikamenter som kan påvirke livene til den som drikker, sier hun til NRK.

Stoltenberg viser til at alkoholforbruket øker i takt med utdanning og inntekt. Samtidig er det økt risiko for alkoholproblemer blant personer med lavere utdanning og lavere lønn.

– Vi vet at når alkoholforbruket øker totalt sett, så øker også antallet som har problemer med alkoholforbruket sitt.

• Les også: – Dette er den farligste rusen vi har

Den nye rapporten slår fast at menn fremdeles står for det største inntaket av alkohol. I snitt drikker de to til tre ganger mer enn kvinner.

– Både menn og kvinner drikker mer, men før var det færre kvinner som drakk. Det er en relativt ny ting at såpass mange kvinner drikker, og derfor legger man merke til det, sier Stoltenberg.

• Les også: Seks av ti vil ikkje drikke framfor barna

Hun tror årsaken er at menn og kvinner lever likere liv enn de gjorde før.

– Kvinner deltar mer i yrkeslivet, det er flere som lever alene og det er mange flere som reiser.

Etterlyser mer kunnskap

Veksten i nordmenns alkoholforbruk følger ikke trenden ellers i Vest-Europa. Både i Frankrike, Tyskland og Spania har man sett en nedgang de siste årene, påpeker Stoltenberg.

Hun mener det er på tide med en ny debatt om hva som skal til for å hindre at innbyggerne i Norge drikker stadig mer.

– Pris og tilgjengelighet er viktige faktorer. Selv om alkohol er dyrere i Norge enn i mange andre land, så er det mye billigere reelt sett enn det var for noen år siden. Det har vært veldig sterke trender for å liberalisere, og det har fått stort gjennomslag. Samtidig tenker jeg at det er mange som nå er bekymret, sier hun.

– Hvilke tiltak fungerer?

– De tiltakene man vet fungerer er såkalt universelle tiltak, som handler om pris og om tilgjengelighet. De er politisk omstridte.

• Les også: Øker alkoholkvoten for ikke-røykere
• Les også: Suksess med røykeloven – hva med alkohol?

Rapporten Folkehelseinstituttet leverer i dag er en samling av tall og statistikk fra Statens institutt for rusmiddelforskning og andre forskningsmiljøer. Stoltenberg sier arbeidet med rapporten også har gjort henne oppmerksom på hva man ikke vet når det gjelder konsekvensene av økt alkoholkonsum.

– Vi har god kjennskap til alkoholens innvirkning på personers helse, men vi vet mye mindre om hvordan det påvirker tredjepart – som familie, kolleger og venner.

– Hvordan påvirker det samfunnet at alkoholforbruket går opp?

– Det er det andre vi trenger mer kunnskap om, altså kostnadene ved alkoholbruk. Det er data fra Norsk pasientregister som tyder på at alkoholrelaterte lidelser og skader øker veldig i omfang, og det øker raskt. Det er et faresignal.

Frp: Kunnskap er svaret

Lederen i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Fremskrittspartiets Kari Kjønaas Kjos, ønsker mer kunnskap om alkohol velkommen.

– Tidligere rapporter om at ungdom drikker mindre enn før underbygger at kunnskap om skadevirkninger fungerer, sier hun til NRK.

Men Frp-politikeren har ingen tro på at høyere priser, vanskeligere tilgjengelighet eller nye forbud vil få nordmenn til å velge bort alkoholen.

– Da vil handelslekkasjene til land som Sverige bare øke. Vi ser allerede at mange kjøper alkohol i utlandet fordi prisene er for høye her hjemme. Nordmenn kommer til å kjøpe alkohol uansett, sier hun.