Hopp til innhold

Nedringt av folk som skulle til legevakta

Tirsdag morgen ble brått mer travel for en dame i Alta enn det hun hadde planlagt. I to timer svarte hun på telefoner som skulle til legevakta i Kautokeino.

Legevakta i Kautokeino

En tastefeil ved omkobling av telefon fra nattevakt til dagvakt førte til at de som ringte legevakta i Kautokeino endte hos en privatperson i Alta.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

– Like etter klokken åtte kom den første telefonen, og rett etter ringte neste, slik fortsatte det til klokken var over ti, jeg mistet tellingen på hvor mange telefoner det ble til slutt, sier Marit Vars, som bor i Alta.

Det viste seg etterhvert at det var en feil ved viderekobling av telefoner på legevakta i Kautokeino i Indre-Finnmark, som gjorde at de som ringte legevakta fikk Vars på tråden fra Alta.

Ledelsen ved legevakta i Kautokeino beklager hendelsen.

Les flere nyheter fra NRK Sápmi her.

– Flere var fortvilet

Vars er selv sykepleier og har også jobbet på legevakta i Kautokeino. Hun forstår godt at de som ringte legevakta ble både overrasket og fortvilet over at de fikk en privatperson fra nabokommunen på tråden.

– Noen var jo ganske fortvilet og også litt irritert, forståelig nok, over denne feilkoblingen, sier Vars.

Flere forsøkte også å ringe legevaktsnummeret på nytt igjen, men det hjalp jo lite.

– Det ble jo også unektelig litt komisk for noen at det fortsatt var jeg som svarte ved andre og tredje forsøk, og mange tok det også humoristisk, sier Vars.

Kautokeino helsesenter

Her på Kautokeino helsesenter var det ingen som svarte på legevaktstelefoner mellom kl.08:00 og kl.10:00 i dag. De som ringte havnet nemlig hos en dame i Alta.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Reddet av Facebook

Mens Vars fortsatte å svare på opprigningene fra Kautokeino, fikk hun skrevet beskjed på facebook der hun ba folk i Kautokeino om hjelp.

«Telefon kaos! Hjelp jeg blir nedringt av folk som ringer 116117 og skal til legevakta i Kauto. Sitter i Alta og svarer på legevakts telefoner som på en eller annen måte er viderekoblet til meg. Kan noen gi beskjed der borte om feilen.»

– Det var godt at de fikk rettet opp feilen, jeg har vært på tur ut døra i flere timer nå og hadde strengt tatt ikke tid til dette telefonstyret, men jeg synes det var vikitig å svare telefonene og forklare folk at det dessverre er en feilkobling et sted, sier Vars.

– Tastet feil

Sara-Kristine Loso

Enhetsleder for Helse og omsorg i Kautokeino kommune, Sara-Kristine Loso beklager at de feilkoblet legevaktstelefonen i kommunen.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Rundt klokken 10:00 var feilen rettet og pasientene fikk igjen kontakt med ansatte ved legevakten i Kautokeino.

Enhetsleder for Helse og omsorg i Kautokeino kommune, Sara-Kristine Loso, er beklager hendelsen.

– Det er beklagelig menneskelig svikt i forhold til at vi skulle omkoble legevaktstelefonen, så har vi tatste det siste tallet feil, det ble korrigert med en gang vi ble gjort oppmerksomme på feilen, og nå skal vi gjennomgå rutinene våre, sier hun.

HØR:

– Tar på alvor

Feilen har ikke noe å gjøre med at det nylig er innført likt legevaktnummer i hele landet, forklarer Loso.

– Uansett om man ringer 78 48 55 55, som er legevaktsnummeret i Kautokeino, eller om man ringer det nye nummeret 116117, så skal de som ringer havne på samme sted og derfor har ikke denne viderekoblingsfeilen noe med det nye nummeret å gjøre, sier Loso.

Hun har ikke opplevd lignende feilkobling tidligere og håper at dette ikke vil skje igjen.

– Vi tar dette alvorlig og vil sørge for bedre rutiner ved viderkobling fra kveldsvakttelefonen på legevakta til de som skal svare på henvendelser på dagtid, sier hun.

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK