Hopp til innhold

Vanskelig å etablere privat reindrift

Pilotprosjektet for re-etablering av familiebasert reindrift på Kolahalvøya i Russland vurderes nedlagt. Prosjektet er rett og slett mislykket.

Lovozero

Reindrifta er en viktig næring for den lille samiske bygda Lovozero i Russland.

Foto: Sigfred Giskegjerde

Håvald Hansen

Prosjektleder Håvald Hansen.

Foto: Tom Hardy

Ved Samisk Nærings- og Utredningssenter - Sámi Ealáhus Guovddáš (SEG) mener de at kulturforskjellene ble altfor store.

– Nå vi for eksempel finansierer anlegg og betaler lønn, så har vi også forventninger til resultatene som oppnås. Vi er ikke særlig fornøyde med hverken med rapporteringen eller med måten de har forvaltet prosjektmidlene på, forklarer prosjektleder Håvald Hansen ved SEG.

Samene på Kolahalvøya er i dag i en meget vanskelig kulturell- og sosioøkonomisk situasjon. Under tvangskollektiviseringen på 1930-tallet mistet samene sin eiendom, sine reinflokker og retten til selv å forvalte resursene innenfor sine territorier. I dag er det derfor ingen selvstendig samisk reindrift på Kolahalvøya.

Fra prosjektbeskrivelsen til Obsjina Kildin

Re-etablering av privat reindrift

Prosjektet har gått under navnet "Obsjina Kildin". Målet med prosjektet er re-etablering av familiebasert reindrift, det vil si at det er samene selv som skal eie reinen.

Her er de definerte hovedmålsettingene til Obsjina Kildin:

  • Gjøre familiebasert reindrift økonomisk lønnsom.
  • Bidra til videre utvikling av samisk kultur og samfunn.
  • På sikt redusere forskjellen mellom samiske samfunn i Russland og Skandinavia.

Nå vil vi igjen arbeide med hva våre hjerter lengter etter. Mer spesifikt; vi vil bli travelt opptatt med reindrift, jakt, fiske, urtesanking og brukskunst. Vi vil realisere drømmene og planene innenfor vår obsjina

Den lokale lederen Jelena Jakovleva om Obsjina Kildin
Bjarne Store-Jakobsen.

Bjarne Store Jakobsen, WGIP.

Foto: Dragan Čubrilo / NRK

Eieren av prosjektet er Working Group of Indigenous Peoples in the Barents Euro-Arctic Region (Arbeidsgruppe for urfolk i Barentsregionen). Det er Samisk parlamentarisk råd som velger medlemmer til denne gruppa og leder for gruppa er sametingsrådets politiske rådgiver Bjarne Store-Jakobsen. Det er SEG som står for den praktiske gjennomføringen av prosjektet.

– Et vanskelig prosjekt

Obsjina Kildin består av rundt 30 personer i Lovozero og Revda, og de fleste er fra Jakovlev-slekta. Obsjinaens reindriftsdel består av fem familier. Prosjektet med en ramme på 2,5 millioner kroner ble startet for ett år siden og skulle egentlig gå over tre år, men vurderes lagt ned allerede nå. Hittil er rundt èn million kroner av de bevilgede midlene brukt.

Bak finansieringen er Utenriksdepartementet i Norge, Barentssekretariatet, Nordisk ministerråd og Sametinget i Norge.

– Der vi har hatt problemer er å få prosjektledelsen på russisk side til å fungere, forklarer Hansen.

Christina Henriksen

Urfolksrådgiver Christina Henriksen.

Foto: Privat

Urfolksrådgiver Christina Henriksen ved Barentssekretariatet mener det er beklagelig at Obsjina Kildin-prosjektet stanses.

– Barentssekretariatet har jo gått inn i prosjektet i håp om at dette skulle fremme den samiske kulturen på Kolahalvøya, og for å se om den samiske reindriftsmodellen som brukes i de nordiske landene, kunne brukes i Russland, sier en skuffet Henriksen.

– Uenighet om bruk av midlene

Håvald Hansen opplyser at det har vært uenighet innad i prosjektet, blant annet om hva midlene kan brukes til.

SEG har understreket ovenfor prosjektdeltakerne at det skal leveres kvitteringer for alt som blir kjøpt i Russland. Dette har de da også ført nøye kontroll med. Blant annet reagerer han på at det nå er blitt kjøpt inn en bil, som ikke er blitt registrert på prosjektet, men på en privatperson.

– Når vi har betalt prosjektlønninger til de som jobber for prosjektet, så opplever vi likevel at de ikke har fått utbetalt den lønna de skulle hatt, forklarer Håvald Hansen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK