Gruvemakt til samene

– Det er selvsagt at denne lovendringen er positiv, og det er et skritt i riktig retning, sier Håkan Jonsson, styreleder i Sametinget og representant for partiet Jakt- och Fiskesamerna til SR Sameradioen.

I går fredag, 1. august 2014, trådte de nye endringene i den svenske mineralloven i kraft, som blant annet gir Sametinget en rett etter loven til å uttale seg om gruvesaker i reindriftsområder. Lovendringen gjelder kun for nye søknader om gruveprosjekter og ikke tillatelser som allerede er gitt.

Sametinget i Sverige vedtok i vår en gruvestrategi der man jobber for at Sametinget skal ha en veto – eller innsigelsrett i spørsmål som handler om gruveetablering i samiske området. Også Sametinget i Norge har bedt den svenske regjeringen om å ta hensyn til samene i lovgivningen .

Gruvedrift er en brennhett debatt i Sápmi og i Sverige, med gruvemotstanden i Kallok friskt i minne. Det er allerede etablert flere titalls gruve- og vinkraftprosjekter på svensk side av Sápmi, men konsesjonssøknadene har skutt i været de siste årene .

• Les også: – Vil aldri kunne se mine barn i øynene om jeg sier ja til gruve
• Les også: – Kallak-konflikten må løses lokalt

Vekker glede – og bekymring

Men administrasjonen i det svenske Sametinget har allerede mer enn nok å gjøre, og en sprengt arbeidskapasitet. Lovendringen vil skape merarbeid og Jonsson er bekymret for om man i det hele tatt vil makte å ta på seg oppgaven.

– Vi må nå se hvilke ressurser vi har og jobbe ut i fra det. Sametinget er hardt belastet da flere og flere ansvarsområder har blitt tildelt Sametinget de siste årene uten at arbeidsstokken har økt, sier Jonsson.

Jonsson sier til SR Sameradioen at Sametinget vil ta opp dette i sin dialog med den svenske regjeringen, og at det blant annet må diskuteres om staten må øke sine bevilgninger.

Mer innflytelsesmakt

– Uttalelsesretten som gjelder søknader om mineralleting gir Sametinget en mulighet til å ivareta allmenne interesser. Sametinget blir slik likeverdig Länsstyrelsene som har den rollen i dag. Denne rollen utvides, og der får Sametinget også plass, sier Ylivaino.

Men Sametingets uttalelse behøver ikke å ha noen innvirkning på det som Bergstaten til syvende og sist vedtar, som er i tråd med mineralloven forøvrig. Og Sametinget behøver heller ikke å si noe som helst om man ikke vil.

– Sametinget vil få en viss tid på seg til å komme med en uttalelse, og det er opp til Sametinget om de ønsker å gjøre det eller ikke. I hvilken grad Sametinget vil benytte seg av anledningene som lovendringen gir vet jeg ikke, da vi ikke har hatt direkte dialog med Sametinget om endringene ennå.

• Les også: Krever del av gruve-profitt

Forplikter gruveselskaper

Riksdagen i Sverige (tilsvarende det norske Storting, red.anm.) vedtok endringer i mineralloven i juni i år. Bakgrunnen for endringene er konklusjonene i en utredning fra 2012 som slo fast at lokalbefolkning, jordeiere og andre som er berørt i en prosess der man leter etter mineraler, ikke fikk tilstrekkelig informasjon fra gruveselskapene om beslutninger, resultater og arbeidsplaner.

Endringen i loven skal nå endre på dette da selskaper og prospektører nå i større grad er forpliktet til å informere om planer og prosess til de det gjelder. Om et gruveselskap ikke innretter seg etter loven, kan det bli politisak.

– I loven er straffesanksjonene for dette bøter og fengsel, sier jurist Linda Ylivaino i Bergstaten til SR Sameradioen.

Loven gir også lokalsamfunnet rett til å få informasjon om gruveplaner og letearbeid på samisk, kvensk eller finsk, men da må man melde ifra om det spesifikt til selskapet eller prospektøren. Det er Bergstaten som skal føre tilsyn om dette blir gjort.